Kanope, gravurne, oftest av stein (alabast), brukt i Det gamle Egypt i forbindelse med balsamering av mumier.

Under mumifiseringsprosessen ble magesekk, tarmer, lever og lunger tatt ut av bukhulen og behandlet separat. De ble så tørket, balsamert og bandasjert på samme måte som kroppen, og deretter lagt ned i fire kanoper eller kanopiske krukker. Kanopens lokk var gjerne formet som menneske- eller dyrehoder (ape, falk, sjakal), som skulle representere Horus' fire sønner, de fire guddommene eller gravgeniene som beskyttet den døde og spesielt de indre organene.

Betegnelsen brukes også om de gravurner etruskerne brukte fra 600-tallet fvt. Disse er antropomorfe urner som fremstiller et menneskehode. De såkalte ansiktsurner er fra om lag samme tid eller er noe yngre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.