kanope

Artikkelstart

Kanope var en gravurne, oftest av stein (alabast), brukt i Det gamle Egypt i forbindelse med balsamering av mumier.

Faktaboks

Uttale
kanˈope
Etymologi
latin og gresk, etter byen Kanopos
Også kjent som
canope, kanopiske krukker

Under mumifiseringsprosessen ble magesekk, tarmer, lever og lunger tatt ut av bukhulen og behandlet separat. De ble så tørket, balsamert og bandasjert på samme måte som kroppen, og deretter lagt ned i fire kanoper eller kanopiske krukker. Kanopens lokk var gjerne formet som menneske- eller dyrehoder (ape, falk, sjakal), som skulle representere Horus' fire sønner, de fire guddommene eller gravgeniene som beskyttet den døde og spesielt de indre organene.

Betegnelsen brukes også om de gravurner etruskerne brukte fra 600-tallet fvt. Disse er antropomorfe urner som fremstiller et menneskehode. De såkalte ansiktsurner er fra om lag samme tid eller er noe yngre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg