Jordvann, vann som er innesluttet i jorden. Det kan være fritt (hydrostatisk), det vil si bare påvirket av tyngdekraften, eller bundet, fastholdt på en eller annen måte.

Fritt vann er a) synkevann (sigevann) på vei ned gjennom de større porer i jorden etter regn og snøtining, og b) grunnvann som fyller alle åpninger i jorden og renner langsomt unna på et tett jordlag eller fjellgrunn. Stillestående vann høyt i jorden skader planteveksten. Friskt strømmende vann kan gi rik tilførsel av næringsstoffer og oksygen.

Kjemisk bundet vann går inn som bestanddel av forskjellige stoffer i jorden, særlig som krystallvann.

Hygroskopisk vann, opptatt fra vanndamp i luften og fortettet som et tynt lag på overflaten av jordpartiklene.

Kapillærvann (porevann) holdes fast ved hårrørskraften, som også stadig fører vann fra våtere til tørrere steder. Dette vannet danner jordråmen eller jordfuktigheten og er direkte nyttbart for plantene, men noe av kapillærvannet holdes også så fast at plantene ikke kan få tak i det. Jord med god kapillærevne tåler tørkeperioder best. Å sørge for best mulig kapillærvirkning og å hindre for sterk fordamping hører til de viktigste oppgaver i jordarbeidingen. Den mengden kapillærvann jorden kan holde regnes i prosent av tørr jord. For mineraljord er den 20–50 %; for humusjord kan den gå opp i flere hundre prosent, for hvitmosetorv 800–1000 %. Det kapillære vannet med oppløste stoffer kalles jordvæsken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.