Kapillært vann, den del av jordvannet som finnes bundet ved kapillarkrefter (se kapillaritet) i det nettverket av fine porer og kapillarer som gjennomvever jorden. Etter rikelig vanntilførsel vil en del av vannet, fritt vann, sige ned gjennom jorden, pga. tyngdekraften. Når alt fritt vann er borte, har vi kapillær metning (feltkapasitet), dvs. at alle små porer og kanaler i jorden er fylt med vann. Det meste av dette vannet er tilgjengelig for plantene.

Etter hvert som vannet blir tatt opp av røttene, vil det resterende kapillære vann være stadig sterkere bundet i jorden. Til slutt nås en grense der planten ikke lenger greier å ta opp mer vann (visningspunktet). Vanninnholdet i jorden, både ved kapillær metning og ved visningspunktet, er i høy grad avhengig av jordarten. Leirjord har i begge tilfeller langt høyere vanninnhold enn sandjord og kan også holde en større mengde kapillært vann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.