Vandrerplanet

En kunstnerisk illustrasjon av en vandrerplanet i Jupiter-størrelse. Den beveger seg fritt gjennom interstellare rom, uten noen tilknytning til noen moderstjerne.

Av .
Lisens: public domain

Interstellar planet er et himmellegeme på størrelse med en planet som ikke går i en lukket bane rundt en stjerne. I stedet streifer den gjennom det interstellare rom som et uavhengig himmellegeme, uten gravitasjonell påvirkning fra noen stjerne. Slike planeter blir derfor også kalt for vandrerplaneter.

En interstellar planet kan ha startet som en ordinær planet, bundet i en bane rundt en stjerne, sammen med andre planeter. Hvis den kommer for nær en annen stor planet, kan banen bli forstyrret av gravitasjonskreftene mellom dem. Noen ganger kan disse kreftene overføre nok bevegelsesenergi til planeten til at den unnslipper bindingen til sin opprinnelige stjerne. Da blir den en interstellar planet.

En annen mulighet er at den interstellare planeten kan ha blitt dannet av seg selv, utenfor et planetsystem rundt en stjerne. Slike himmellegemer kan ha oppstått på samme måte som stjerner, altså ved fortetting av interstellart stoff, men uten at de ble store nok til å bli en fullverdig stjerne.

Foreløpig er bare noen få slike planeter lokalisert. De er svært vanskelig å oppdage, da de er små og lyssvake sammenlignet med stjerner. Det antas likevel at Melkeveien kan ha flere milliarder, kanskje billioner, av slike himmellegemer. Per 2021 er det oppdaget 70 interstellare planeter. Den nærmeste interstellare planeten er identifisert som WISE-0855-0714, og ble oppdaget i 2014. Avstanden til Jorden er rundt 7,2 lysår. Planeten har en masse som er omtrent 10 ganger massen til Jupiter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg