husk

Av .
Lisens: CC BY 2.0

En husk er en smal slede der opptil tre personer kunne sitte etter hverandre. Den som satt fremst, hadde føttene inne i fatingen, de andre måtte ha føttene på meiene. Da husken var svært smal, var den utstyrt med veimeier for å hindre at den veltet. Mellom fatingen og veimeiene kunne det være fotbøyler. Det lave tyngdepunktet og veimeiene gjorde at husken kunne brukes i ulendt terreng. I Østerdalen ble den mye brukt av tømmermerkerne, og ble gjerne kalt merkerhusk. Husken er en sledetype som er særegen for Hedmark.

Faktaboks

Også kjent som

huskomhei

Historikk

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den første omtale av husk finner vi i auksjonsdokumenter fra Åsnes, da det i 1818 og 1819 ble solgt en sledetype som ble kalt huskomhei. Mye tyder på at husken fra først av hadde sin største utbredelse i Øvre Solør og Sør-Østerdalen.

Mot slutten av 1800-tallet ble husken en del forandret, da den fikk langsete, forsterkede veimeier, skvettskjerm av metall og et håndtak på setekarmen som gjorde det lettere å håndtere sleden.

Tradisjonelt var huskene laget av bygdefolk, men etter hvert ble det produsert standardiserte modeller av Jømna bruk og Moelven bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
  • Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg