Hesteskoormer, rekke i dyreriket. En liten gruppe ormlignende, marine dyr, som ofte sitter tett sammen i lange rør på grunt vann. 

Hesteskoormene skiller ut et kitinaktig rør rundt kroppen. Dyrene forlater aldri røret sitt, som kan være gravd ned i sanden eller festet til steiner. Mange arter er bare noen millimeter lange, mens de største blir 30 cm, og 12 cm er en typisk størrelse. De har en hesteskoformet tentakkelkrans, en såkalt lofofor, rundt munnen. Når den strekkes ut fanger den plankton og små partikler som driver i vannet. Flimmerhår på tentaklene danner en strøm i vannet og leder byttet inn til munnen. Tarmkanalen munner ut ved basis av tentakkelkransen og utvider seg bakerst. De har et lukket blodkarsystem og metanefridier.

Hesteskoormer er hermafroditter. Eggene befruktes i dyret før det slippes ut i vannet. Larven minner om leddormenes trochophora.

Hesteskoormene regnes med til Lofoforatene. Dette er ikke en taksonomisk enhet, men et samlebegrep for flere rekker. Tentakkelkransens bygning ligner på den man finner hos armfotinger og mosdyr.

Det er bare kjent 14 arter av hesteskoormer på verdensbasis, og tre arter fra norske farvann. De lever i tidevannsonen i fjordene.

Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. McGrawHill Education.

Artdatabanken.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.