Høyenergibinding, mye anvendt, men noe misvisende betegnelse innført av F. Lipmann for bindingen mellom to deler, R og X, av et stoffskiftemellomprodukt R-X når dette har stor evne (høyt potensial) for overføring av X-gruppen til en mottager. I dag sier man heller at R-X er en høyenergiforbindelse. Overføringspotensialet angis gjerne som endringen i fri energi når overføringen skjer med vann som mottager, altså ved hydrolyse av R-X:

R-X + H2O → RH + XOH

Høyenergiforbindelse sies å foreligge når hydrolyseenergien under standardbetingelser er større enn 25 kJ/mol (6 kcal/mol). Eksempler på høyenergiforbindelser er adenosintrifosfat (ATP), som brukes til å drive organismens forskjellige energikrevende prosesser, fosfoenolpyrodruesyre og acetylkoenzym A. Se fosforylering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.