Høyenergibinding, mye anvendt, men noe misvisende betegnelse innført av F. Lipmann for bindingen mellom to deler, R og X, av et stoffskiftemellomprodukt R-X når dette har stor evne (høyt potensial) for overføring av X-gruppen til en mottager. I dag sier man heller at R-X er en høyenergiforbindelse. Overføringspotensialet angis gjerne som endringen i fri energi når overføringen skjer med vann som mottager, altså ved hydrolyse av R-X:

R-X + H2O → RH + XOH

Høyenergiforbindelse sies å foreligge når hydrolyseenergien under standardbetingelser er større enn 25 kJ/mol (6 kcal/mol). Eksempler på høyenergiforbindelser er adenosintrifosfat (ATP), som brukes til å drive organismens forskjellige energikrevende prosesser, fosfoenolpyrodruesyre og acetylkoenzym A. Se fosforylering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.