Høvel, verktøy til utjevning av treoverflater. Opprinnelig var de fleste elementer i høvelen laget av tre, men på 1800-tallet begynte man å lage hele redskapet av jern, og dette er nå det mest vanlige.

Høvelstokken er redskapets bærende element, og ble tidligere laget av et forholdsvis hardt treslag som bøk, eik eller bjørk. Sponhuset er åpningen midt på høvelstokken hvor høveljernet settes inn og hvor høvelsponen kan komme opp.

Høveljernet festes til høvelstokken med en kile. Sideveggene i sponhuset kalles kjaker. På høvler av tre blir undersiden av høvelstokken gjerne slitt, og det blir derfor ofte lagt på en såle av hardt treslag, f.eks. bøk.

Kjeften, sponhusets åpning mot sålen, slites også, og det blir satt inn en spuns for å gjøre den trangere eller mer presis i kantene. Foran på høvelstokken er det et håndtak som kalles hornet. Bak hornet er det ofte en knekt – en bolt av jern eller en kraftig treplugg – til å slå på for å løsne kilen og høveljernet. Høvelklaffen er en jernplate som festes oppå høveljernet og er buet og avflatet mot høveljernets egg. Klaffens oppgave er å brekke sponet straks etter skjæringen. Derved hindrer man oppflising av emnet ved arbeider i flammeved eller motved. Jo nærmere eggen klaffen er stilt, desto finere arbeid gjør skjærejernet.

Pusshøvelen er en finstilt høvel, skrubbhøvelen er grovstilt og uten klaff, rubanken er en lang høvel til avretting av store emner. Buehøvelen er til krumme eller buede flater, oksehøvelen er en tomannshøvel, særlig kjent fra tømmermannsyrket. Støthøvelen er for høvling av endeved.

Det finnes dessuten en rekke høvler for utsparing av spor og profiler: semshøvel, gradhøvel, nothøvel, fjærhøvel, profilhøvel, falshøvel. Tannhøvel lager en riflet og ru overflate slik at man kan få finér til å feste seg lettere til underlaget. For motordreven høvel, se høvelmaskin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.