Det finnes mange proteiner som har en synlig farge og mange som fluorescerer i det synlige området. Oftest er det ikke selve proteinet, men kjemiske grupper som er bundet til det, som har disse egenskapene. Et eksempel er hem-gruppen i hemoglobin, som er ansvarlig for de røde blodcellenes farge. Grønt fluorescerende protein er et av en håndfull eksempler på proteiner som fluorescerer i det synlige området, uten hjelp av andre kjemiske grupper. Det at disse proteinene kan synliggjøres "som de er", uavhengig av tilkobling av andre kjemiske grupper, er en egenskap som gjør dem svært populære "sporingsstoffer" for å undersøke hvor i cellen forskjellige proteiner oppholder seg.

Grønt fluorescerende protein er et protein på 238 aminosyrer fra ribbemaneten Aequorea victoria. Det ble først oppdaget og isolert på 1960-tallet av den japanske forskeren Osamu Shimomura, som da oppholdt seg ved Princeton University i USA. I 1992 ble genet for GFP klonet av forskeren Douglas Prasher, som ikke hadde mer penger i prosjektet og derfor sendte klonen til forskjellige kolleger. Martin Chalfie og hans medarbeidere uttrykte genet i bakterien E. coli og nematoden C. elegans og viste at proteinet fluorescerte grønt også når det ble dannet i slike celletyper. Ved hjelp av genteknologiske metoder kunne GFP kobles til andre proteiner og brukes som en merkelapp som viste hvor i cellen disse proteinene forekom og hvordan de oppførte seg. Nytten av GFP førte til at andre fluorescerende proteiner fra andre organismer ble klonet og undersøkt, samtidig som det ble lagd mutanter av GFP som sendte ut lys med andre farger og som hadde forbedrede egenskaper som laboratorieverktøy. I dette arbeidet var Roger Tsien og hans forskergruppe spesielt aktive. I dag har vi tilgjengelig en palett av fluorescerende proteiner, de fleste utviklet med GFP som utgangspunkt, for bruk i en rekke forskjellige teknikker for studier av celler og proteiner. For sitt arbeid med å beskrive, modifisere og utnytte GFP ble Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Tsien tildelt Nobelprisen i kjemi i 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. januar 2014 skrev Tone Falkenhaug

Rettelse: Aequorea er ikke en ribbemanet, men hører til hydromedusene (hydrozoa).

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.