Gester er kroppslige bevegelser som utgjør eller bidrar til en kommunikativ handling. De blir hovedsakelig utført med hendene, men det kan også være snakk om hodebevegelser, slik som nikking, eller bruk av skuldre, slik som når man «trekker på skuldrene». Man regner med fire hovedkategorier av gester, nemlig de som uttrykker et begrepsmessig innhold – semantiske gester, de som utfører en handling – pragmatiske gester, de som utpeker en referent – deiktiske gester, og de som brukes til å understreke et poeng – taktgester (eller slaggester).
Utførelsen av en gest har tre faser. Først er det en forberedelsesfase, hvor hånda (eller hendene) flyttes opp i utgangsposisjon i gestikkrommet (som regel foran overkroppen). Så kommer anslaget, hvor selve gesten utføres, før hånda vender tilbake til hvileposisjon i avslutningsfasen. Når gester opptrer sammen med talespråk, er de som regel synkronisert med ordene de akkompagnerer, ofte slik at kulminasjonspunktet sammenfaller med det ordet de utfyller (eller understreker i tilfellet med taktgester). Det viser at planleggingen av det verbale og det gestuelle er koordinert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.