frankeringsmaskin

Frankeringsmaskiner i bruk

1926 21
1946 859
1968 4756
1976 8642
1979 10000
2003 15000
Kilde: Postens statistikkårbøker

Artikkelstart

Frankeringsmaskin er en kontormaskin som brukes til frankering av brevpostsendinger eller adressekort til pakker.

Faktaboks

Uttale
frankˈeringsmaskin

Maskinen trykker frankeringsverdi og datostempel på sendingene. Disse må postlegges innen tre dager for at frankeringen skal være gyldig. Avtrykket har maskinens registreringsnummer og kan også inneholde firmalogo, eller lignende.

Frankeringsmaskinene må være godkjent av Posten før de tas i bruk, og det skal være kjøpt frankeringsrett før frankering starter. Ved de nyere maskinene skjer det ved at portoen bestilles og lastes ned elektronisk. Maskinen registrerer forbruket og Posten foretar regelmessig kontroll. Mens produsentene tidligere solgte frankeringsmaskinene, er det nå mer vanlig at de leies ut.

Frankeringsmaskinen var en norsk oppfinnelse fra 1903, men det var først etter at en ny generasjon maskiner ble lansert 20 år senere at nyvinningen slo an. Egne telleverk registrerte bruk for oppgjør av porto. Ordningen ble ikke bare populær ved forenkling av postrutinene, men ga også bedriftene bedre kontroll med portoforbruket. I 1979 passerte Norge 10 000 maskiner i bruk.

Verdens første frankeringsmaskin

Illustrasjon fra brukerveiledningen.
Avtrykket på brevene, her 10 øre.

Frankeringsmaskinen er en norsk oppfinnelse etter at dyremaler Karl Uchermann lanserte ideen og sammen med oppfinner og industrimann Nils Aall Krag fikk patent i 1903. Ingen av disse fikk oppleve anerkjennelsen som pionerer, for det var først i 1951 at det internasjonale fagmiljøet ble kjent med patentet.

Postmyndighetene fikk presentert ideen i en søknad i 1902 som hadde de beste anbefalinger fra flere store kunder som hadde fått prøve den nye innretningen. Søknaden ble imøtekommet, og Postverket lagde klisjeene med 5- og 10-øres avtrykk tilpasset postkort og enkelvektig brev innlands. På den tiden var det utenkelig å benytte maskinen til frankering av post til utlandet.

I sirkulære 6. mai 1903 kunngjøres at Uchermanns frankeringsmaskin forsøksvis ville bli benyttet i stedet for vanlige frimerker, og stempelavtrykkene skulle også datostemples som frimerker. Det ble de kommende årene inngått avtaler med rundt 20 kunder, og rutiner for innkreving av porto og kontroll ble etablert.

Maskinene ble levert med en enkel bruksanvisning – i tre punkter:

  1. Brevet legges i Maskinens Spalte, helt inn til Tværvæggen.
  2. Haandtaget føres langsomt ned, hvorpaa man trykker nogenlunde haardt.
  3. Naar Farve er opbrugt afskrues Kapselen. Stemplelet tages op, hvorpaa man drypper nogle Draaber Farve ned i Cylinderen.

Noen umiddelbar suksess ble ikke oppnådd verken for oppfinneren, maskinprodusenten, kundene eller postverket. Men ideen var sådd, og med nye maskinkonstruksjoner ble dette en kjempesuksess som inntok hele postverdenen. Moderne maskiner har tilleggsutstyr for veiing og taksering, samt programvare for elektronisk påfyll av frankeringsrett og bruksstatistikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tommelstad, Eilert; Verdens første frankeringsmaskin (1970).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg