Når en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er grunn til å tvile på at han eller hun er død, kan tingretten straks treffe avgjørelse om at vedkommende skal regnes som død. Dette er fastslått i Lov av 12. mai 2015 om forsvunne personar § 8. 

Krav om dette skal settes fram skriftlig av ektefelle, samboer, arving eller andre som kan vise til at de trenger en slik avgjørelse, som treffes ved kjennelse (dødsformodningskjennelse). Da den tidligere lov om forsvunne personer m.v av 23. mars 1961 gjaldt, ble avgjørelsen truffet ved dom (dødsformodningsdom).

Loven av 2015 trådte i kraft 1. juli 2015 og erstattet 1961-loven. Den nye loven gjelder avgjørelser truffet etter dette tidspunkt, selv om selve forsvinningen skjedde før.

En dødsformodningskjennelse medfører at de vanlige rettsvirkninger av dødsfall gjelder, slik at vedkommendes ektefelle kan gifte seg på ny, livsforsikring kan kreves utbetalt, det vedkommende etterlater seg, arves av arvinger etter lov eller testament, osv.

Når en person som til vanlig har bosted i Norge, er forsvunnet, følger det av lovens § 4 at de pårørende eller offentlig myndighet eller andre som kjenner til forsvinningen, skal gi melding til tingretten der den forsvunne hadde sitt alminnelige verneting. Retten kan da enten avsi dødsformodningskjennelse eller gi melding til fylkesmannen, som om nødvendig kan oppnevne en verge for å ivareta interessene til den forsvunne.

Lovens kap. 3 inneholder nærmere regler om adgangen til å oppnå dødsformodningskjennelse. Om en person er forsvunnet under slike omstendigheter at vedkommende høyst sannsynlig er død, kan det reises sak om at den forsvunne skal regnes for å vere død, når det har gått ett år etter det siste tidspunktet da man visste at vedkommende var i live. Det kan likevel reises sak straks dersom vedkommende forsvant i forbindelse med en naturkatastrofe, stor ulykke, stridshandling eller annen hendelse som medførte stor fare. I tilfeller som ikke kommer inn under dette, kan det reises sak når det er gått fem år etter det siste tidspunktet da man visste at vedkommende var  live.

En dødsformodningskjennelse skal fastslå et dødstidspunkt, som skal være den dagen vedkommende mest sannsynlig døde. Den forsvunnes bo skal skiftes som om han eller hun døde den dagen.

Kap. 5 gir bestemmelser om tilbakebetaling når den forsvunne viser seg å være i live, og fastsetter at han eller hun innen 20 år etter dødsformodningsdagen kan kreve sin formue tilbake. Når endelig dødsformodningskjennelse foreligger, ansees ekteskap oppløst dersom den forsvunnes ektefelle gifter seg igjen. I motsatt fall står ekteskapet ved makt dersom det viser seg at den forsvunne lever.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.