Lov av 23. mars 1961 om forsvunne personer m.m. fastsetter i kap. 1 at når en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død, kan tingretten på hans siste kjente bopel (oppholdssted) ved kjennelse bestemme at dette uten videre skal legges til grunn. En slik avgjørelse medfører de vanlige virkninger av dødsfall, således at vedkommendes ektefelle kan gifte seg på ny, livsforsikring kreves utbetalt osv.

Ifølge kap. 2 skal de pårørende m.m. gi melding til tingretten når noen har vært fraværende så lenge at han må ansees som forsvunnet. Kan skifteretten ikke legge til grunn at han er død, skal den om nødvendig oppnevne en verge, som har å sørge for registrering og vurdering av den forsvunnes formue, som skal forvaltes som umyndiges midler. Lovens kap. 3 inneholder regler om adgang til å oppnå dødsformodningsdom. Når dom for dødsformodning er blitt endelig, skal den forsvunnes bo som hovedregel tas under offentlig skiftebehandling og loddes ut til dem som var hans arvinger på dødsformodningsdagen. Er nettoformuen ikke over fire ganger grunnbeløpet i folketrygden, kan midlene etter utløpet av visse i loven fastsatte frister kreves skiftet uten dødsformodningsdom. Det samme gjelder, uten hensyn til formuens størrelse, når det er gått 10 år siden siste tidspunkt da man vet at den forsvunne var i live (kap. 4).

Kap. 5 gir bestemmelser om tilbakebetaling når den forsvunne viser seg å være i live, og fastsetter at han innen 20 år etter dødsformodningsdagen kan kreve sin formue tilbake. Rette arvinger kan innen 10 år fra samme tidspunkt kreve arvemidlene utlevert hvis det godtgjøres at han er død til annen tid enn den som er lagt til grunn ved delingen av hans bo. Ingen arving plikter å gi tilbake mer enn han har mottatt. Er arven avhendet eller forbrukt, er arvingen ansvarlig for verdien, men ikke for mer enn hva en like god ting av samme slag er verd når tilbakeløsningskravet blir fremsatt. Kravet kan nedsettes eller falle bort når det etter arvingens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om han skulle svare fullt ut. Inntekt som er oppebåret av formuen, er arvingene ikke ansvarlige for.

Også for tilbakesøkning av urettmessig utbetalt livsforsikring gjelder en frist av 20 år. Pensjon, livrente eller annen stønad kan i alminnelighet ikke kreves tilbake fra mottageren.

Når endelig dødsformodningsdom eller kjennelse av tingretten foreligger, ansees ekteskap oppløst dersom den forsvunnes ektefelle gifter seg igjen; i motsatt fall står ekteskapet ved makt dersom det viser seg at den forsvunne lever.

Kap. 6 gir regler om fraværende arvinger og oppstiller som hovedregel at en arving skal settes ut av betraktning på skifte hvis det ikke er overveiende sannsynlig at han har overlevd arvelateren. En forbigått arving, eller eventuelt hans arvinger, kan innen 10 år etter arvefallet kreve arven fra dem som har fått den, med den begrensning som er anført ovenfor (kap. 5).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.