Folkepsykologi, i eldre psykologi betegnelse på studiet av ulike folkeslags psykologiske særpreg. Den tyske nasjonalismen på 1800-tallet gav begrepet «folk» stor betydning, og omkring 1860 oppstod den såkalte folkepsykologi, grunnlagt av etnologen M. Lazarus og filologen H. Steinthal og med filosof og psykolog W. Wundt som sin fremste representant. Folkepsykologien mente å finne hvert folkeslags sjel, Volksgeist, gjennom studier av språk, sed og skikk, litteratur og mytologi, religion, kunst og lovgivning.

I nyere psykologi kan en finne betegnelsen brukt i en helt forskjellig betydning, om legfolks psykologiske «teorier» og intuitive oppfatninger av psykologiske begreper, slik de bl.a. kommer til uttrykk i dagligspråket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.