fluktskyting

Øving på fluktskyting
Lirypejakt
Foranhold er at våpenet rettes foran et dyr i bevegelse for treff.
Foranhold

Artikkelstart

Fluktskyting er skudd med hagle mot småvilt i (høy) fart.

Hagla er stort sett et våpen for mål i bevegelse. Ideelt finner man viltets fluktretning og «pensler» det med hagla – og trekker av mens man har våpenet i bevegelse i viltets fluktretning. Svært mange stanser imidlertid våpenets bevegelse i det de trekker av, og skuddet går dermed bak viltet. En nyttig øvelse er derfor å bruke klikkpatroner, og trene på å trekke av uten å stanse den viktige bevegelsen.

Utgangsstillingen er også viktig. En typisk posisjon under rifleskyting er med siden vendt mot målet og relativt bred beinstilling. Med hagle skal skytteren vende seg frontalt mot målet med en smalere beinstilling. Hånden som holder pipene skal være godt strukket. Fra en slik posisjon blir skytteren fleksibel og kan svinge våpenet i alle typer sideskudd og kan overføre kroppsvekt for alle typer bakskudd og motskudd, både høye og lave.

Utgangsposisjonen på jegertrap (en form for leirdueskyting) er med kolben synlig under albuen og i berøring med hoftekammen. Likevel kan det være klokt med en høyere plassering av kolben, for eksempel i en stand med fuglehund.

Munningene bør holdes slik at de lett finner målets fluktbane. Holdes de for lavt (for eksempel når hagla i ekstreme tilfeller peker nedover) vil anlegget bli svært tregt og ukontrollert. Holdes munningene for høyt må skytteren justere seg selv og våpenet ned mot fluktbanen, det vil si i motsatt retning av fluktbanen. Høye munninger vil nesten automatisk gi lav kolbe og dermed et ukontrollert løft med høyre hånd, noe som ikke er hensiktsmessig. Når man har blitt vant til å trekke av med våpenet i bevegelse, er det på tide å forsøke seg på leirduer. Da vil man få et visst begrep om hvordan skuddet bør ligge i forhold til duas og senere viltets hastighet. Likevel er det en vesensforskjell på fuglevilt og leirdue: Leirdua har høyest hastighet i det den går ut og får lavere hastighet etter hvert, mens flygende vilt øker hastigheten etter hvert. Mange forsøker skytesimulator, hvor man i tillegg får vite nøyaktig hvordan man fører våpenet i forhold til «viltets» fluktbane. Det avholdes kurs i hagleskyting blant annet i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Tilpassing av gevær

For fluktskytteren er riktig tilpasset kolbe helt avgjørende. Den enkleste prøven på om hagla passer jegeren, er å stå i ferdigstilling med våpenet og rette blikket mot et punkt. Øynene lukkes, og hagla hives opp til skulder og kinn. Dersom løpene nå peker mot det imaginære punktet er kolbemålene for en stor del riktige for skytteren. En del justeringer på kolben kan man klare selv. En mistilpasset kolbe vil kunne lede til feil kontakt med kinn og skulder. Feilene gir fare for «smell» i rekylen og usikre skudd. Det lønner seg derfor å gjøre korrekte kolbemål og mer omfattende tilpasninger hos profesjonelle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg