flekkskilpadde

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Flekkskilpadde er en reptilart i familien sumpskilpadder (Emydidae). Den blir inntil 13 centimeter lang, og har et blåsvart ryggskjold dekket av små gule flekker. Arten finnes i Nord-Amerika, og lever mest i ferskvann, men den tilbringer også tid på land. Bestandene er små og isolerte og arten regnes for å være truet. Den lever for det meste av smådyr på land og i vann, men kan også spise noe plantekost.

Faktaboks

også kjent som:

Clemmys guttata; engelsk: Spotted turtle

Beskrivelse

Ryggskjoldet til flekkskilpadden blir bare 8-12,5 centimeter langt, i sjeldne tilfeller 13,6 centimeter. Fargen er blåsvart, dekket av små, runde, gule flekker, som kan mangle hos gamle eksemplarer. Ryggskjoldet er glatt og har ingen kjøler. Hodet er svart, med en stor guloransje flekk på hver side. Bukskjoldet er gult eller svakt oransje med store svarte flekker langs kantene. Hos gamle individer kan bukskjoldet være helt svart. Hunnen er litt større enn hannen, men hun har kortere hale. Andre trekk som skiller kjønnene er hannens brune hake og brune øyne, mens hunnen har gul hake og oransje øyne. Bukskjoldet er svakt konkavt hos hannen, flatt eller konvekst hos hunnen.

Utbredelse

Flekkskilpadden er en nordamerikansk art med to viktige utbredelsesområder. Det ene er rundt de store sjøene på grensen mellom Canada og USA (det sørlige Ontario og muligens lengst sør i Quebec, New York, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Michigan og det nordøstlige Illinois), mens det andre er langs kysten av Atlanterhavet, øst for Apalakkene, fra Maine til Florida. Innenfor utbredelsesområdet forekommer den spredt og flekkvis, og de fleste populasjoner består av et fåtall individer.

Habitat

Arten veksler mellom et liv på land og et liv i ferskvann. Man kan finne den i grunne dammer, oversvømte myrer, grøfter og andre våtmarker. Den foretrekker vannlokaliteter med bløtt substrat og en viss mengde plantevekst. På land kan man for eksempel se den sole seg nær vannkanten. Noen ganger kan man også finne den i skogbunnen et stykke unna nærmeste vannforekomst. I kystområdene er den også påvist i brakkvann.

Status

Flekkskilpadden er en sterkt truet art. Dette skyldes særlig at bestandene er små. spredte og isolerte. I Canada regner man med at det finnes mellom 1000 og 2000 individer, og det er registrert en klar tilbakegang i bestanden. De viktigste truslene mot arten er ødeleggelse av leveområdene, for eksempel drenering av våtmarker, fangst for hobbydyrmarkedet, trafikkdød og beskatning fra naturlige predatorer, særlig vaskebjørn. Som andre arter hvor ungenes kjønn bestemmes av temperaturen under eggenes utvikling, er det uvisst om globale klimaendringer kan føre til en ubalanse mellom antall individer av de to kjønn.

Levevis

Arten er kjent for å tåle lave temperaturer. Det er for eksempel registrert paring ved en kroppstemperatur på 8-10 grader Celsius, og kurtise er observert i vann med temperatur på 2 grader Celsius. Den kaldeste delen av vinteren hibernerer den imidlertid, ofte i mudderet på bunnen av en dam. Også den varmeste tiden av sommeren unngår den, ved å estivere nedgravd i løv på skogbunnen eller i huler gravd ut av gnagere. Den kan også estivere under vann.

Føde

Flekkskilpadden er en aktiv jeger, som jakter i vannet når temperaturen overskrider 14-15 grader Celsius. Den er altetende og forsyner seg med smådyr både fra vann og land. Insekter, tusenbein, edderkopper, snegler, muslinger og krepsdyr er vanlige bestanddeler i dietten. Den fortærer også egg og larver av frosk og salamandere, små fisk og noe åtsler. I tillegg kan den spise plantekost, for eksempel grønnalger i vannet.

Reproduksjon

Paringstiden starter i mars og varer til mai. I kurtisen inngår en vill forfølgelse av hunnen fra en eller flere hanner. I blant kan det oppstå slagsmål mellom hannene om hunnens gunst. Selve paringen skjer vanligvis under vann. Fra slutten av mai til juni graver hunnen en cirka 5 centimeter dyp, flaskeformet reirgrop i åpen, solrik, godt drenert jord. Kullet består av 3-4 (1-8) egg. Normalt legger hun bare ett kull i året, men av og til kan hun komme tilbake og legge et mindre kull noen dager senere. Eggene er hvite, 25-34 millimeter lange og 15-17 millimeter brede. Ungene kommer ut av eggene etter 70-83 dager, unntaksvis allerede etter 44 dager. Mesteparten av ungene klekkes i august eller september. Temperaturen i den midtre tredel av eggenes utviklingstid bestemmer avkommets kjønn. Hvis denne er mellom 22.5 og 27.5 grader Celsius klekkes flest hanner. Ved temperaturer høyere enn 30 grader utvikles bare hunner. Ryggskjoldet til de nyklekte ungene er 25-31 millimeter langt og 28-33 millimeter bredt. Fargen er blåsvart med en gul flekk på hver plate i ryggskjoldet. Bukskjoldet er gult. Nyklekte unger kan i blant overvintre i reiret. Arten blir kjønnsmoden etter 7-14 år, ved en kroppslengde på cirka 9 centimeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg