Engelsk mastiff, britisk hunderase, stammer fra hunder brakt til Storbritannia med anglerne og sakserne, muligens allerede med kelterne. Romerne importerte den fra Britannia til hundekamper i Circus. I Storbritannia ble hundene brukt til jakt på store rovdyr som ulv og bjørn. Da hundekamper ble moderne i England, var mastiffer de første hunder som ble brukt. Med hundekampene holdt rasen på å forsvinne på midten av 1800-tallet; den var for vill og uregjerlig for vanlige folk. Noen få oppdrettere tok seg av rasen og fremavlet dens sedate gemytt. Rektangulær, kraftig og massiv, mankehøyde minimum 76 cm for hannhunder, 70 cm for tisper. Skallen er mektig og bred. Markert stopp og kort, bred snute. Øynene er små, ørene tynne, høyt ansatte og hengende. Halen er lang og hengende. Kort, noe grov pels; rød, sølvgrå, aprikos eller tigret, svart maske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.