elevdemokrati

Ifølge opplæringsloven skal hver grunnskole ha et elevråd der alle klassene skal være representert. I tillegg skal det være et samarbeidsutvalg der ikke bare ansatte og foreldre, men også elevene skal ha sine representanter. Samarbeidsutvalget kan uttale seg om alle saker som angår skolen. Elevene skal også være med i et skolemiljøutvalg.

I norsk grunnskole er det et eget fag som heter elevrådsarbeid. Det skal utvikle elevenes demokratiforståelse og styrke deres evne til å øve innflytelse på en demokratisk måte.

Også i videregående skole skal det være elevråd. I tillegg skal elevene være representert i skoleutvalget og skolemiljøutvalget. Begge disse utvalgene er viktige organer. Ifølge opplæringsloven skal elevrådet arbeide for blant annet læringsmiljøet og arbeidsforholdene, og det skal være opptatt av elevenes velferdsinteresser.

Elevorganisasjonen er elevenes interesseorganisasjon. Den skal sikre at elevenes interesser blir ivaretatt ved skolene. Elevtinget er dens viktigste møte og bestemmer hvilke saker organisasjonen skal være opptatt av.

Da opplæringsloven ble vedtatt, tok norske myndigheter hensyn til FNs barnekonvensjon fra 1989. Et av konvensjonens hovedprinsipper er at barn og ungdom har rett til deltakelse og innflytelse, spesielt i skolen.

Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. En skole er som et lite samfunn der alle grupper skal være med på å bestemme. Derfor er det viktig at elever viser interesse for elevrådet og elevrådssaker. Mange mener at norske elever i de siste årene er blitt seg mer bevisst de rettigheter loven gir dem.

• Demokrati