elevdemokrati

Ordet demokrati kommer fra gresk og er satt sammen av demos (som betyr ”folk”) og kratein (som betyr ”styre”). Ordet betyr altså folkestyre. Elevdemokrati innebærer likevel ikke at elevene skal styre skolen, men at de skal ha et ord med i laget når en del beslutninger tas.

I Norge gir opplæringsloven klare regler for for hvordan skoler skal drives. Ifølge denne skal  hver grunnskole ha et elevråd der alle klassene skal være representert. I tillegg skal det være et samarbeidsutvalg der ikke bare ansatte og foreldre, men også elevene skal ha sine representanter. Samarbeidsutvalget kan uttale seg om alle saker som angår skolen. Elevene skal også være med i et skolemiljøutvalg.

Også i videregående skole skal det være elevråd. I tillegg skal elevene være representert i skoleutvalget og skolemiljøutvalget. Begge disse utvalgene er viktige organer. Ifølge opplæringsloven skal elevrådet arbeide for blant annet læringsmiljøet og arbeidsforholdene, og det skal være opptatt av elevenes velferdsinteresser.

Da opplæringsloven ble vedtatt, tok norske myndigheter hensyn til De forente nasjoners (FNs) barnekonvensjon fra 1989. Et av konvensjonens hovedprinsipper er at barn og ungdom har rett til deltakelse og innflytelse, spesielt i skolen.

I norsk grunnskole er det et eget fag som heter elevrådsarbeid. Det skal utvikle elevenes demokratiforståelse og styrke deres evne til å øve innflytelse på en demokratisk måte.

Elevorganisasjonen er elevenes interesseorganisasjon. Den skal sikre at elevenes interesser blir ivaretatt ved skolene. Elevtinget er dens viktigste møte og bestemmer hvilke saker organisasjonen skal være opptatt av.

Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. En skole er som et lite samfunn der alle grupper skal være med på å bestemme. Derfor er det viktig at elever viser interesse for elevrådet og elevrådssaker. Mange mener at norske elever i de siste årene er blitt seg mer bevisst de rettigheter loven gir dem.