Dokumentavgift, avgift til statskassen ved utstedelse, overføring eller tinglysing av visse dokumenter, for eksempel tinglysing av skjøtefast eiendom. Regler er fastsatt i dokumentavgiftsloven av 12. desember 1975 med senere endringer.

Dokumentavgift ble innført som en fiskalavgift. Formålet var således å skaffe staten inntekter.

Avgiften er 2,5 prosent (2012) av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte overføringer er fritatt fra avgiften, blant annet arv i samsvar med arvelovens regler.

Det har fra ulikt politisk hold blitt tatt til orde for å fjerne avgiften, men den har blitt stående blant annet fordi det ikke er tilstrekkelig godtgjort at en fjerning vil føre til lavere eiendomspriser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. august 2012 skrev Øystein Bieltvedt Skeie

I artikkelen står følgende: "Avgiften var opprinnelig ment å dekke kostnadene ved saksbehandlingen." Dette er FEIL.



Dokumentavgiften er hjemlet i dokumentavgiftsloven. I forarbeidene til loven kommer det klart frem at avgiften er fiskalt begrunnet.



NOU 1975:34 Dokumentavgift, avsnitt 4.2 Avgiftsbegrunnelse:

"Dokumentavgift er en fiskalavgift. Formålet er således å skaffe staten inntekter. Begrunnelsen for dokumentavgift er derfor forskjellig i forhold til f.eks. gebyrer som i prinsippet skal være betaling for offentlige tjenester."



I Ot.prp.nr.11 (1975-1976) Om lov om dokumentavgift refereres det til at utvalget påpeker at "dokumentavgiften er en fiskalavgift og derfor atskiller seg fra gebyrer, som skal være betaling for offentlige tjenester. Fiskalhensynet tilsier at man som avgiftspliktige dokumentområder bare velger ut de som har inntektsmessig betydning for staten og at det legges vekt på enkelhet, kontrollmulighetene og avgiftsomkostningene, fremholder utvalget."



Frederik Zimmer kommer også inn på dokumentavgiften i sin Lærebok i skatterett (6. utg.):

"Med skatter mener man vanligvis kontantbetalinger fra private til det offentlige uten konkret vederlag. Av disse kjennetegnene er det særlig grunn til å fremheve mangelen på konkret vederlag. Det skiller skatter fra betalinger for offentlige tjenester. F.eks. er tinglysingsgebyret (lov 86/1982 kap. 6) vederlag for at staten stiller tinglysingsvesenet til disposisjon, mens dokumentavgiften (lov 59/1975 kap. II) er en skatt."



Gjennomgangen over viser at dokumentavgiften alltid har hatt en fiskal begrunnelse. Påstanden i artikkelen om at "Avgiften var opprinnelig ment å dekke kostnadene ved saksbehandlingen" er derfor FEIL. Artikkelen bør derfor skrives om.

27. august 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,

Takk for innspill og rettelse.

Jeg har nå endret artikkelteksten i tråd med kommentarene. Legg gjerne inn endringsforslag til artikkelen dersom det er andre ting du mener bør utdypes.



Beste hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.