distinksjonsprinsippet

Distinksjonsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i krigens folkerett som innebærer at deltakere i en væpnet konflikt til enhver tid må skille mellom militære mål på den ene siden og sivile personer og gjenstander på den andre siden.

Den viktigste virkningen av dette prinsippet er at et angrep i en væpnet konflikt bare er lovlig når det rettes mot militære mål (personer eller objekter), mens sivile personer eller gjenstander aldri kan være mål for et angrep. En annen virkning er at et angrep er ulovlig hvis det benyttes krigføringsmetoder som er ute av stand til å respektere et slikt skille mellom militære og sivile mål.

For å være i stand til å møte kravet om distinksjon og gi effektiv beskyttelse til personer og objekter som har krav på dette, er det viktig at både personer og objekter som er lovlige mål, skiller seg fra sivile personer og objekter. Dette kan gjøres ved uniformering eller merking. For å hindre at militære angrep rettet mot lovlige mål utilsiktet rammer sivile, skal man også unngå å plassere militære installasjoner i nærheten av sivilbefolkningen.

Prinsippet er nedskrevet i artikkel 48 i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene av 1949, med utfyllende regler i de etterfølgende bestemmelsene.