En brynestokk er en liten beholder som brynet ble båret i under slåtten. Før slåmaskinens gjennombrudd mot slutten av 1800-tallet, ble gresset slått med ljå. Det var et tungt arbeid, derfor måtte ljåen kvesses med jevne mellomrom. Da var det praktisk å ha brynet nært for hånden i den vannfylte brynestokken. Den hang i beltet etter en krok.

Selv om funksjonen var den samme, kunne brynestokkene være forskjellige når det gjaldt form og materialer. Noen var dreiet med en rund form, mens andre av tre hadde et firkantet tverrsnitt. En del holker av denne typen var laget av tynne metallplater som var falset og loddet sammen.

Navnet på gjenstanden kunne skifte fra sted til sted. Brynestokk er nok vanligst, men brynebutt, bryneholk, bryneskolp og brynestrokk forekommer også. I Trøndelag bruker mange ordet hein om dette sliperedskapet, og heinstrokk er nok den vanligste benevnelsen i Fosen. I Rogaland brukes ordet kåteholk.

  • Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.