Brannalarmanlegg er en permanent installasjon for oppdagelse og varsling av brann. Det består av branndetektor, alarmgiver, sentralapparat og eventuelt orienteringstablå.
Branndetektorene er røykdetektorer, men deler av anlegget kan også ha varmedetektorer.
Brannalarmanlegg er ofte koplet direkte videre til brannvesenet via de respektive 110-sentraler. Det kreves da avtale med både 110-sentralen og det brannvesenet som forutsettes å skulle rykke ut ved automatisk utløst brannalarm.
Anlegget kan være utrustet med styringsmekanismer for utløsning av automatisk slokkeanlegg/ sprinkleranlegg, styring av ventilasjonsanlegg eller –luker, lukking av dører og porter og åpning av rømningsveger. Alarmgiver er oftest varselklokker, men kan også være tale over høyttaleranlegg.
Sentralapparatet skal være koplet til strømnettet og skal ha innebygget reservestrømsbatteri i tilfelle strømbrudd.
Brannalarmanlegg kan være av tre forskjellige typer: Konvensjonelt, adresserbart og kombinerte alarmanlegg.
I et konvensjonelt anlegg er detektorene koplet i parallell på sløyfer. Det går en fast strøm i hver sløyfe, og når en branndetektor går i alarmtilstand trekker den mer strøm som medfører at sentralen gir alarm.
I et adresserbart anlegg har hver enkelt branndetektor sin egen adresse som gjør at sentralen kommuniserer med hver enkelt detektor. Sentralapparatet overvåker kontinuerlig branndetektorene, og gir alarm når en av dem går i alarmtilstand, og kan gi forvarsel når tilstanden endres fra normaltilstand eller ved feilvarsel.
Et kombinert anlegg er anlegg hvor flere alarmeringstjenester styres fra den samme sentralen. Alarmeringstjenestene kan i tillegg til brannalarm, være innbruddsalarm, ransalarm og trygghetsalarmering. Slike kombinasjonsanlegg er godkjent for bruk i boliger, men ikke i næringslivsbygg eller offentlige bygninger.
Brannalarmanlegg skal prosjekteres i henhold til Norsk Standard NS 3960:2013 og NS-EN 54-serien.
NS 3960:2013 har erstattet temaveiledning HO 2/98 Brannalarm fra Direktoratet for byggkvalitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.