brannalarm – Store norske leksikon

Skilt som indikerer brannalarm, utformet etter internasjonal standard for sikkerhetsskilt (ISO 7010).

Skilt som indikerer brannalarm

Av ISO.

Lisens: Begrenset gjenbruk

110 er nødnummer til brannvesenet.

110

Av Oslo 110-sentral.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdrag fra innlegg i lokalavisa *Varden* i Skien fra Branddirektøren den 2. august 1888:

Naar Brand skal signaliseres, slaaes Glasruten paa Apparatet itu, hvorefter der trykkes paa Knappen i samme. Man venter derefter ved Signalapparatet indtil Brandvæsenet ankommer for, om fornødiges, at meddele dette, hvor Branden er.

Brannmelder fra 1888

Av Guttorm Liebe.

Lisens: CC BY SA 3.0

Brannalarm er varsling av brann, enten av en person eller av et automatisk anlegg. Det er plikt til å varsle andre om brannfare. 110 er nødnummeret til offentlig nødmeldesentral for brann (110-sentral). Å ringe nødnumrene fra mobiltelefon er gratis.

Varsel til de som er eller kan bli utsatt for brannfare, gis ved rop, banking eller andre høye lyder hvis praktisk mulig. Boliger i Norge skal være utstyrt med røykvarsler. Røykvarsler har innebygget lydgiver som gir brannalarm i form av pipesignal. I bygninger og bygningskomplekser med brannalarmanlegg, vil det være ringeklokker koplet til slikt anlegg som varsler om brannfare internt.

Manuell varsling av brannvesenet skal gjøres via telefonnummer 110. Manuell varsel til brannvesenet kan også gjøres ved å løse ut en manuell melder i brannalarmanlegg som har direkte overføring til 110-sentral eller til annen vaktsentral.

Automatisk brannalarm utløses av røyk-, varme eller flammedetektor i brannalarmanlegg. Anlegget vil først og fremst varsle tilstedeværende ved at ringeklokker eller ferdig innspilt tekst blir lest opp over høytaleranlegg blir satt i gang. Dersom brannalarmanlegget har direkte overføring til 110-sentral eller vaktsentral, vil alarmen samtidig overføres dit.

Bestemmelser

I følge vår lovgivning helt fra Magnus Lagabøtes bylov av 1276, har det vært plikt til å varsle andre om brannfare.

Plikt til å varsle brann er i dag nedfelt i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) §5 om alminnelige plikter.

Historikk

Offentlig brannmelder fra 1940-tallet.

Brannmelder fra 1940-tallet

Av Guttorm Liebe.

Lisens: CC BY SA 3.0

Offentlig brannalarmtelefon fra 1960-tallet.

Brannmelder fra 1960-tallet

Av Guttorm Liebe.

Lisens: CC BY SA 3.0

Opp gjennom historien har brann blitt varslet på mange måter. Dannelsen av bystrukturer skapte behov for at brannalarm ble gitt tidlig nok til at brannspredning kunne stoppes før det endte med bybranner. I Norge hvor byene fram til 1800-tallet hovedsakelig ble bygget av treverk, var en bybrann katastrofalt for lokalsamfunnet.

Vanlige metoder for å varsle ild-løs, som det ble kalt, var:

Utkikkstårn, gjerne kirketårnet eller tårn på brannstasjonen, bemannet med vaktpersonell. En lampe eller et flagg ble plassert i retning mot brannen når ild-løs ble oppdaget, for å angi retningen til brannmannskap og befolkningen.
Vektere, som hadde faste runder om natten, passet på at alt var i orden og anga hva klokken var. Disse skulle også se etter om det var ild-løs, og varsle eventuell brann.
Ringing med kirkeklokker eller trommeslag var en metode for å varsle befolkningen og kalle inn brannmannskap.
Andre former for sterk lyd, som kanonskudd eller sirener, hadde samme funksjon, både varsle brann og innkalling av brannmannskap.

I mer moderne tid, fra siste halvdel av 1800-tallet, ble det i byene etablert først mekanisk seinere elektriske anordninger for brannalarmering for publikum. Brannmeldere ble på sentrale steder i byen hengt opp i skap på vegger og på stolper. Dette var «trykk-på-knappen»-systemer som utløste en alarm på brannstasjonen, som kunne lese av på et apparat med morselignende tegn hvorfra alarmen kom. Dette systemet ble på 1950-60-tallet i mange byer erstattet med alarmtelefoner, hvor man kunne ringe til brannstasjonen ved hjelp av en sveivetelefon.

Internt i bygninger er brannfare opp gjennom årene varslet med ringeklokker, gonger og andre manuelle lydgivere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Brann og brannvern

Eivind L. Rake

Universitetet i Stavanger