beslutningsanalyse (internasjonal politikk)

Beslutningsanalyse er en tilnærming til studiet av utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i de politiske, organisatoriske og administrative aspektene, snarere enn hva beslutningen dreier seg om. Det som studeres kalles derfor også ofte "utenrikspolitiske beslutningsprosesser".

Søkelyset rettes mot regjeringsbeslutninger tatt i forhold til utlandet. Som regel konsentreres analysen om én enkelt beslutning, som studeres i alle sine aspekter. For studiet av utenrikspolitiske beslutninger presenterte Richard Snyder og hans kolleger H.W. Bruck og Burton Sapin i 1954 en input-output modell av et lands utenrikspolitiske beslutningsprosesser. Utenrikspolitiske beslutninger fattes, ifølge denne fremstillingen, i en strøm av impulser som kommer fra omgivelsene, både i utlandet og innlandet, samt fra innsiden av beslutningsapparatet.

En detaljert analyse av situasjonen og saksbehandlingen vil vise hvorfor den aktuelle beslutningen ble utformet og tatt som den ble. President Trumans beslutning om Koreakrigen ble brukt som utgangspunkt for tilnærmingen.

Fremgangsmåten er nødvendigvis case studier. Tilnærmingen vakte stor interesse i mange land, sikkert på grunn av sin enkelhet og nærhet til konkret politikk. Beslutningsperspektivet (som regel knyttet til Snyder et al) ble derfor mye brukt i utenrikspolitiske studier, også i Norge. Se for eksempel Ørvik et al (1972), som gir en omfattende fremstilling av det utenrikspolitiske beslutningssystemet slik det så ut i Norge på 1960-tallet.

Ulemper ved beslutningsperspektivet til Snyder et al var for det første at det var svært omfattende og derfor ikke så lett overkommelig for en enkelt forsker i en enkelt studie. En annen ulempe var at de mange faktorene som måtte undersøkes ikke var rangert etter sin antatte betydning for beslutningene, slik at perspektivet mest hadde karakteren av en katalog med definisjoner.