Barbarisme, først brukt av latinske grammatikere om språkfeil som skyldtes barbarenes språk; særlig knyttet til Aelius Donatus' grammatikk, som bl.a. behandler slike feil. Gjennom Donatus kom uttrykket til Norden. I Den 3. grammatiske avhandling, skrevet av Óláfr Þórðarson hvítaskáld, behandles barbarisme i gammelislandsk. I nyere bruk vil barbarisme særlig si unødige fremmedspråklige innslag i ens eget språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.