Barbarisme, først brukt av latinske grammatikere om språkfeil som skyldtes barbarenes språk; særlig knyttet til Aelius Donatus' grammatikk, som bl.a. behandler slike feil. Gjennom Donatus kom uttrykket til Norden. I Den 3. grammatiske avhandling, skrevet av Óláfr Þórðarson hvítaskáld, behandles barbarisme i gammelislandsk. I nyere bruk vil barbarisme særlig si unødige fremmedspråklige innslag i ens eget språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.