Aptum er det tredje av de fire klassiske stilidealene i retorikken. Aptum betyr egnethet eller hensiktsmessighet, og i retorisk sammenheng dreier det seg om at en tale må være egnet eller hensiktsmessig utformet og fremført. Dette representeres ved overordnede krav til taleren og krav om både indre og ytre tilpasning av selve talen.

Faktaboks

Uttale
'aptum
Etymologi
latin, ‘passende’

På det indre plan innebærer aptum at talens bestanddeler må passe sammen og utgjøre et harmonisk hele. Den ytre tilpasningen vil si at talens innhold og språklige utforming må egne seg for taleren, emnet, talesituasjonen, publikum og så videre. I tillegg må selve fremføringen – stemmebruk, kroppsspråk og så videre – være tilpasset både innholdet, taleren og publikum.

De retoriske stilidealene heter på latin virtutes dicendi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg