Aptum er det tredje av de fire klassiske stilidealene i retorikken. Aptum betyr egnethet eller hensiktsmessighet, og i retorisk sammenheng dreier det seg om at en tale må være egnet eller hensiktsmessig utformet og fremført. Dette representeres ved overordnede krav til taleren, og krav om både indre og ytre tilpasning av selve talen.

På det indre plan innebærer aptum at talens bestanddeler må passe sammen og utgjøre et harmonisk hele. Den ytre tilpasningen vil si at talens innhold og språklige utforming må egne seg for taleren, emnet, talesituasjonen, publikum og så videre. I tillegg må selve fremføringen – stemmebruk, kroppsspråk, og så videre – være tilpasset både innholdet, taleren og publikum. 

De retoriske stilidealene heter på latin virtutes dicendi

  • Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.