Kairos, i retorikken talesituasjonen som bestemmende prinsipp for talerens valg av argumenter, retoriske virkemidler, stil og så videre. Kairos henspiller på muligheten for å gripe øyeblikket, for å komme med rett ord til rett tid. Begrepet er særlig sentralt når det gjelder viktige politiske øyeblikk og taler.

Kairos som retorikkhistorisk begrep hører først og fremst hjemme i den klassiske greske periode, og går tilbake til Gorgias. (Det er også sentralt hos Isokrates.) Gorgias' kairos-lære har sitt utspring i sofistenes relativisme, og i erkjennelsen av at talens overbevisningskraft ikke beror på en objektiv og statisk "sannhet", men er avhengig av at talen er tilpasset anledningen (publikum, stemningen, tidspunktet og så videre). Kairos er beslektet med aptum, 'det passende', som senere ble ett av retorikkens fire stilidealer, virtutes dicendi.

Kilde:Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.