kairos

Kairos er et prinsipp i retorikken der talesituasjonen bestemmer talerens valg av argumenter, retoriske virkemidler, stil og så videre. Kairos handler om det å «gripe øyeblikket» for å komme med rett ord til rett tid. Begrepet er særlig sentralt når det gjelder viktige politiske øyeblikk og taler.

Faktaboks

Uttale
k'airos
Etymologi
av gresk ‘det rette tidspunkt’

Kairos som retorikkhistorisk begrep hører først og fremst hjemme i den klassiske greske perioden og går tilbake til Gorgias (rundt 480–380 fvt.). Det er også sentralt hos Isokrates (436–338 fvt.). Gorgias' lære om kairos har sitt utspring i sofistenes relativisme og i erkjennelsen av at talens overbevisningskraft ikke beror på en objektiv og statisk «sannhet», men er avhengig av at talen er tilpasset anledningen (publikum, stemningen, tidspunktet og så videre).

Kairos er beslektet med aptum, «det passende», som senere ble ett av retorikkens fire stilidealer, virtutes dicendi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg