Anglonormannisk er en dialektvariant av gammelfransk (langue d'oïl) som ble brukt i England i middelalderen. Denne varianten utviklet seg fra den normanniske dialekten som ble innført etter normannernes erobring av England i 1066.
Etter at Vilhelm Erobreren fra Normandie i Frankrike underla seg England etter slaget ved Hastings i 1066, ble anglonormannisk snakket og skrevet av deler av befolkningen i England i en periode på flere hundre år. I første omgang var anglonormannisk hoffets språk, statens administrasjonsspråk og overklassens talespråk, og i juridisk sammenheng var anglonormannisk dominerende. Man regner i tillegg med at en relativt stor del av befolkningen var tospråklig, og at mange engelskmenn behersket anglonormannisk selv om språket aldri ble det dominerende talespråket i den angelsaksiske befolkningen. I løpet av 1300-tallet gikk anglonormannisk etter hvert ut av bruk som talespråk i England.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.