Faktaboks

anglonormannisk
Engelsk navn
Anglo-Norman language

Anglonormannisk er en dialektvariant av gammelfransk (langue d'oïl) som ble brukt i England i middelalderen. Denne varianten utviklet seg fra den normanniske dialekten som ble innført etter normannernes erobring av England i 1066.

Etter at Vilhelm Erobreren fra Normandie i Frankrike underla seg England etter slaget ved Hastings i 1066, ble anglonormannisk snakket og skrevet av deler av befolkningen i England i en periode på flere hundre år. I første omgang var anglonormannisk hoffets språk, statens administrasjonsspråk og overklassens talespråk, og i juridisk sammenheng var anglonormannisk dominerende. Man regner i tillegg med at en relativt stor del av befolkningen var tospråklig, og at mange engelskmenn behersket anglonormannisk selv om språket aldri ble det dominerende talespråket i den angelsaksiske befolkningen. I løpet av 1300-tallet gikk anglonormannisk etter hvert ut av bruk som talespråk i England.

Ordforråd

Anglonormannisk satte dype spor etter seg i det engelske språket. En lang rekke ord med normannisk opphav finnes fremdeles i engelsk. Eksempler på dette er verbet catch (fra normannisk cacher, cachier 'gripe', 'ta', samme ord som fransk chasser 'jage', 'gå på jakt') og substantivene garden (fra normannisk gardin 'hage', fransk jardin), cabbage 'kål' (fra normannisk caboche 'hode'), kennel (fra normannisk *kenil, fransk chenil, avledet av latin canis 'hund'), castle (fra normannisk castel 'slott', moderne fransk château) og bill 'aktstykke', 'lovforslag' (fra normannisk bille 'dokument').

Enkelte anglonormanniske uttrykk brukes fremdeles i dag i det britiske parlamentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg