Faktaboks

Henry John Temple Palmerston
fra 1807 3rd Viscount Palmerston, Lord Palmerston
Uttale
pˈa:məstən
Født
20. oktober 1784, Broadlands, Hampshire, Storbritannia
Død
18. oktober 1865
Palmerston, Henry, Viscount

Henry, Viscount Palmerston

Av /NTB Scanpix ※.

Henry John Temple Palmerston var en britisk politiker. Han var Storbritannias statsminister i periodene 1855–1858 og 1859–1865. Han tilhørte en gammel irsk adelsslekt og var opprinnelig tory, men var fra 1830 whig.

Politiske verv

Palmerstod var medlem av Underhuset fra 1807. Han var krigsminister i perioden 1809–1828, utenriksminister i periodene 1830–1834, 1835–1841 og 1846–1851, og innenriksminister i 1852–1855, før han ble statsminister i periodene 1855–1858 og 1859–1865.

Utenrikspolitisk karriere

Palmerston hadde i en mannsalder en dominerende innflytelse på britisk utenrikspolitikk i den perioden det britiske verdensherredømmet ble etablert. Han fortsatte den liberale tradisjonen som gikk ut på å støtte de nasjonale og liberale bevegelsene mot de reaksjonære fastlandsmaktene. Forholdet til Frankrike var i hovedsaken vennskapelig (entente cordiale), og det lyktes å løse det belgiske spørsmålet (Belgia ble selvstendig i 1831) uten at dette førte til noen konflikt. Som utenriksminister førte han en egenrådig politikk som ofte brakte ham i strid med dronning Victoria, og han måtte gå av i 1851.

For Palmerston var imidlertid det orientalske spørsmålet det viktigste. Det førte i 1840 til en skarp konflikt med Frankrike. Krigene mot Kina i årene 1839–1842 og 1856–1860 åpnet nye markeder for britiske handelsinteresser.

Palmerston betraktet Russland som Storbritannias hovedfiende og som en trussel både mot den europeiske likevekten og mot det britiske koloniriket. Han søkte derfor å stanse den russiske fremrykking mot Konstantinopel og mot India, og han gikk inn for Krimkrigen. Palmerston var også redd for et russisk fremstøt mot Finnmark. Dette var bakgrunnen for «novembertraktaten» av 1855 mellom Storbritannia, Frankrike og Sverige-Norge.

Palmerston støttet den italienske frihetskampen i 1859–1860 og ønsket et Italia som var uavhengig både av Østerrike og Frankrike. Han støttet også Danmark under den slesvigske krig i 1848–1851, men under den neste dansk-tyske krigen i 1863–1864 gav han bare ubestemte løfter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg