Wagners hammer, innretning som automatisk og periodisk bryter og slutter en elektrisk strømkrets. Strømkretsen inneholder en spole med jernkjerne (elektromagnet) som ved strømgjennomgang tiltrekker et jernstykke (anker) festet til en metallfjær. Ankerets forflytning åpner en kontakt så strømmen brytes, tiltrekningen opphører og fjæren bringer ankeret tilbake så kontakten igjen sluttes osv. Brukt i vanlige elektriske ringeapparater, induksjonsapparater m.m. Oppfunnet 1837 av tyskeren J. P. Wagner (1799–1879).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.