Voltas søyle

Voltas søyle er den første utgaven som er laget av et galvanisk batteri, og som kunne forsyne en elektrisk krets med en kontinuerlig strøm. Batteriet ble oppfunnet av den italienske fysikeren Alessandro Volta i 1800.

Voltas søyle består av et antall kobber- og sinkplater stablet oppå hverandre med mellomlag av tøy fuktet med saltvann eller fortynnet svovelsyre. Hvert platepar, bestående av kobber, syre og sink i nevnte rekkefølge, virker da som et galvanisk element, som gir en elektromotoriske spenningen på omkring 1,1 volt (V). Ved å legge dem oppå hverandre, danner man en seriekobling slik at den samlede spenningen over hele søylen blir lik produktet av spenningen over hvert enkelt platepar og antallet av dem.

Volta erstattet senere tøylappene med glassbegre med syre. Denne versjonen ble kalt for Voltas begerglass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg