Unn Fahlstrøm er en norsk billedkunstner som arbeider med video og digitale trykk. Visuelt sett veksler hun mellom et figurativt og abstrakt formspråk hvor små nyanser og skiftninger i uttrykkene er avgjørende. Hun er opptatt av den menneskelige kognitive persepsjon, hvordan vi ser og hører, og oppfatter det visuelle. Fahlstrøm er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo 2000 - 2004, John Cabot University i Roma og Universitetet i Oslo i årene 1996 - 2000, samt Mølla Kunstskole i Moss 1994 - 1996.

Tidligere arbeider danner ofte utgangspunkt for nye for Unn Fahlstrøm, noe som skaper en kontinuitet mellom hennes ulike verk. I videoarbeidene hennes danner den nære koblingen mellom lyd og bilde ofte en rytmisk og visuell helhet og mange av dem har oppstått i samarbeid med komponister og musikere. 

Fahlstrøm inkorporer ofte fragmenter fra kjente filmer, egne videoopptak, eller avfotograferinger fra monitor, film eller fjernsyn i sine arbeider. Trykkene hennes er gjerne basert på bevegelige bilder som overføres digitalt til papir eller aluminiumsplater som iblant bearbeides på forhånd eller etterpå. 

Bruken av bevegelige bilder i stillbilder, som i trykkene, kan ses i forlengelsen av videopioneren  Nam June Paiks begrep om “videografikk". Med hjelp av fjernsynsmonitorer og videoopptak jobbet Paik med installasjoner som kan oppfattes  som grafiske fremstillinger like mye som levende bilder.

Videoarbeidet Non lo so (italiensk for 'jeg vet ikke') benytter sekvenser fra Michelangelo Antonionis sort-hvit film L'eclisse (1962). Sekvensene er hentet fra filmens første del hvor den kvinnelige hovedrolleinnehaveren forsøker å bryte ut av et kjærlighetsforhold. Fahlstrøm avdekker kun korte klipp fra filmen, resterende er skjult bak sorte horisontale striper. Slik holder hun tilbake informasjon og avdekker kun deler av historien. Videofilmen sier noe om filmatiske konvensjoner og deres påvirkning på tilskuerens forståelse og avkoding av det filmatiske rom.

  • 2011: Self Straight
  • 2011: Hairpiece
  • 2010: All of Me
  • 2009: TV-monogatari #1-3 
  • 2008: Vision Listen #2
  • 2007: Vox balaenae
  • 2005: I reread the Odyssey last night
  • 2004: Non lo so
  • 2004: Soloduiveldans #2
  • 2003: Hundre runder 
  • Ustvedt, Øystein. 2011: Ny norsk kunst. Etter 1990.

      Foreslå endringer i tekst

      Foreslå bilder til artikkelen

      Kommentarer

      Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

      Du må være logget inn for å kommentere.