Thailands politiske system

Thailand er et konstitusjonelt monarki. Bildet viser avdelinger tilhørende forskjellige våpengrener under en parade foran Parlamentet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Thailand ble et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki etter avskaffelsen av det absolutte kongedømmet i 1932. Siden 1932 har Thailand vært gjennom tretten militærkupp og tjue ulike grunnlover, interimgrunnlover og konstitusjonelle chartre. Kongehuset har lite formell makt, men er likevel Thailands viktigste institusjon med stor grad av uformell makt.

Som hovedregel har utøvende makt ligget hos statsministeren og regjeringen, og lovgivende myndighet hos nasjonalforsamlingens to kamre: Senatet (wuthisapha) og representantenes hus (sapha phuthaen ratsadon). Etter militærkuppet i 2014 ble både utøvende og lovgivende myndighet lagt til juntaen Nasjonalt råd for fred og orden, ledet av general Prauyt Chan-o-cha.

Grunnloven av 2017 ble i hovedtrekk utformet av juntaen. Grunnloven fastslår at parlamentet skal bestå av 750 representanter. I representantenes hus sitter 500 folkevalgte, hvorav 375 velges gjennom flertallsvalg i enmannskretser, mens 125 representanter velges fra partilister gjennom forholdstallsvalg. Senatets 250 medlemmer er alle utpekt av militæret og sitter i en periode på seks år. Senatorene har ikke anledning til å være medlem av politiske partier.

Administrativt

Administrativt er Thailand delt inn i 76 provinser (jangwat). I tillegg er hovedstaden Bangkok en egen administrativ enhet. Videre deles provinsene inn i distrikter (amphoe), underdistrikter (king amphoe), kommuner (tambon), landsbyer (muban). I provinsene styrer statlig utnevnte guvernører, mens statlige embetsmenn i realiteten styrer på distriktsnivå. Styresettet er sentralisert og bare i hovedstadsområdet har lokalstyret en selvstendig betydning.

Rettsvesen

Rettsvesenet har fra gammelt av vært påvirket av den hinduistiske Manu-smrti-retten. På slutten av 1800-tallet begynte vestlig rett å gjøre seg gjeldende. Den spiller nå en betydelig rolle. Øverste domstol er høyesterett, der dommerne blir nominert av kongen. Videre er det en appellrett, magistratretter og førsteinstansretter. I tillegg er det arbeidsretter og ungdomsdomstoler. Dommere kan bare utnevnes og avskjediges etter godkjennelse av en judisiell tjenestekommisjon. Med grunnloven fra 1997 ble ordningen med en forfatningsdomstol innført. Etter 2007 har denne domstolen blitt anklaget for en rekke politisk motiverte domsigelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg