Thailand ble et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki etter avskaffelsen av det absolutte kongedømmet i 1932. Siden 1932 har Thailand vært gjennom tretten militærkupp og tjue ulike grunnlover, interimgrunnlover og konstitusjonelle chartre. Kongehuset har lite formell makt, men er likevel Thailands viktigste institusjon med stor grad av uformell makt.
Som hovedregel har utøvende makt ligget hos statsministeren og regjeringen, og lovgivende myndighet hos nasjonalforsamlingens to kamre: Senatet (wuthisapha) og representantenes hus (sapha phuthaen ratsadon). Etter militærkuppet i 2014 ble både utøvende og lovgivende myndighet lagt til juntaen Nasjonalt råd for fred og orden, ledet av general Prauyt Chan-o-cha.
Grunnloven av 2017 ble i hovedtrekk utformet av juntaen. Grunnloven fastslår at parlamentet skal bestå av 750 representanter. I representantenes hus sitter 500 folkevalgte, hvorav 375 velges gjennom flertallsvalg i enmannskretser, mens 125 representanter velges fra partilister gjennom forholdstallsvalg. Senatets 250 medlemmer er alle utpekt av militæret og sitter i en periode på seks år. Senatorene har ikke anledning til å være medlem av politiske partier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.