Thailand ble et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki etter avskaffelsen av det absolutte kongedømmet i 1932. Siden 1932 har Thailand vært gjennom tolv militærkupp og nitten ulike grunnlover, interimgrunnlover og konstitusjonelle chartre.  

Som hovedregel har utøvende makt ligget hos statsministeren og regjeringen og lovgivende myndighet hos nasjonalforsamlingens to kamre: Senatet (Wuthisapha) og representantenes hus (Sapha Phuthaen Ratsadon). Siden militærkuppet i 2014 er både utøvende og lovgivende myndighet lagt til juntaen Nasjonalt råd for fred og orden, ledet av general Prauyt Chan-o-cha. Juntaen har videre utpekt en lovgivende forsamling bestående av 250 representanter. En ny grunnlov er under utarbeidelse.

Administrativt er Thailand delt inn i 77 provinser (jangwat); videre i distrikter (amphoe), underdistrikter (king amphoe), kommuner (tambon), landsbyer (muban). I provinsene styrer statlig utnevnte guvernører, mens statlige embetsmenn i realiteten styrer på distriktsnivå. Styresettet er nokså sentralisert; bare i hovedstadsområdet har lokalstyret en selvstendig betydning.

Rettsvesenet har fra gammelt av vært påvirket av den hinduistiske Manu-smrti-retten. På slutten av 1800-tallet begynte vestlig rett å gjøre seg gjeldende. Den spiller nå en betydelig rolle. Øverste domstol er høyesterett, der dommerne blir nominert av kongen. Videre er det en appellrett, magistratretter og førsteinstansretter. I tillegg er det arbeidsretter og ungdomsdomstoler. Dommere kan bare utnevnes og avskjediges etter godkjennelse av en judisiell tjenestekommisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.