Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra det gamle Hellas. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men sentralt står fremføringen av ballader som handler om krig. Fremføring av legendene fra Kalilah va Dimnah (Dyrenes bok) og Shah Namah (Kongenes bok) er en del av tradisjonen.

Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til Amanullah Khan, som forsøkte å vestliggjøre Afhangistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene; her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt skadd under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har gitt støtte til gjenetablering av teateret, deriblant også Den Nationale Scene i Bergen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.