Tartu, ty. og sv. Dorpat, russ. (1893–1918) Jurjev, Estlands nest største by, beliggende ved elven Emajõgi 190 km sørøst for Tallinn; 101 300 innb. (2004), hvorav ca. 80 % estere og 16 % russere.

Med hensyn til arbeidsmarkedet er presset fra hovedstaden merkbart. Læreanstalter og kulturinstitusjoner gir mange arbeidsplasser. Industrien sysselsetter bl.a. næringsmiddel-, skogs-, møbel-, tekstil- og glassproduksjon.

Tartu har fra 1600-tallet vært et sentrum for kultur og vitenskap. «Tartu vaim», 'ånden fra Tartu', er et begrep. Universitetet (13 000 studenter) ble grunnlagt 1632. Landbrukshøyskolen er grunnlagt 1951. Domkirken fra 1200-tallet ligger delvis i ruiner, men ble satt i stand 1804–07 og rommet da universitetsbiblioteket. Blant andre byggverk og institusjoner av interesse kan nevnes Johanneskirken – et av Europas vakreste byggverk i teglstein, botanisk hage (1803), historisk museum, etnografisk museum og Vanemuine teater med røtter tilbake til 1800-tallet. Estlands eldste og i senere år største avis, Postimees, flyttet 1998 til Tallinn.

Tartu var opprinnelig en estisk stammeborg, men ble 1030 erobret av Kijev-fyrsten Jaroslav den vise, som anla byen Jurjev her. I en periode på 1200-tallet var den under sverdriddernes herredømme (Dorpat), deretter hansestad til 1500-tallet. 1558 ble den erobret av Ivan den strenge, og fra 1582 lå den skiftevis under polakkene og svenskene. Byen ble erobret av Peter den store 1704, russisk til Estland ble selvstendig i 1919 (1893–1919 med navnet Jurjev). Tre bybranner på 1700-tallet førte til at Tartus middelalderarkitektur gikk tapt. Under den estiske «nasjonale vekkelse» fra midten av 1800-tallet spilte byen en vesentlig rolle, og den første estiske sangfestival ble i 1869 avholdt i Tartu. 1941–44 var byen okkupert av tyske tropper. Sentrale deler av Tartu ble sterkt rasert av sovjetisk bombing 9. mars 1944. På grunn av den militære flyplassen var Tartu under Sovjets okkupasjon en delvis lukket by. Presset fra hovedstaden er merkbart. Læreanstalter og kulturinstitusjoner gir mange arbeidsplasser. Industrien sysselsetter bl.a. i næringsmiddel-, skogs-, møbel-, tekstil- og glassproduksjon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.