Ta den ring

Deltakerne står i en stor ring med ansiktene vendt innover og hendene på ryggen. En av deltakerne, ofte utvalgt gjennom en elling, står utenfor ringen og holder en ring eller annen liten gjenstand i hendene. Mens alle synger «Ta den ring og la den vandre...», går eller løper den som har ringen bak de andre og later som hun legger den i hånden på mange. Etter hvert legger hun den i hånden til én av deltakerne. Dette må skje før man kommer til strofen «Ser du jeg har fått den...».

Den som har lagt ringen i en hånd, går inn i midten og sier rytmisk, som i en elling: Hvem har ringen som sitter på den pene ringefinger, 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12! Den siste hun peker på må gjette hvem som faktisk har ringen. Gjetter denne feil, må den deltakeren som det ble pekt på, gjette. Slik fortsetter det til ringen er funnet. Den som har ringen, skal så gå med ringen på utsiden i neste runde.

Ta den ring og la den vandre

fra den ene, til den andre.

Ringen er skjult, den synes ei,

nettopp nå er ringen hos meg.

Ser du jeg har fått den,

ser du jeg har fått den,

tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la

Det finne flere varianter av denne sangleken. Noen synger første del av sangen flere ganger. Andre synger også denne strofen i første del: «Jeg gikk meg ut på den grønne eng, der gjettet jeg på hvem ringen skulle få», før «Ser du jeg har fått den...»

Det finnes også flere varianter av reglen som sies inne i ringen, blant annet: «Hvem har ringen som sitter på den venstre lillefinger?», med eller uten telling.

• lek

• Enerstvedt, Åse: Tampen brenn. Norske barneleikar. Samlaget 1982.