Sigurd Evensmo. Foto fra 1963.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Sigurd Evensmo, født i Hamar, norsk journalist og forfatter. Han var film- og litteraturmedarbeider i Norsk rikskringkasting 1948–62; filmsensor fra 1962 og medlem av redaksjonen i tidsskriftet Orientering fra 1953. Han debuterte som forfatter høsten 1945 med romanen Englandsfarere (filmatisert 1946), som vakte stor oppsikt ved sin sterkt dramatiske skildring av hendelser under krigen med bakgrunn i Evensmos egne opplevelser. Oppbrudd etter midnatt (1946) skildrer et norsk storbondemiljø i mellomkrigstiden sett i forhold til de fascistiske tendenser i tiden. Av betydelig interesse er romantrilogien Grenseland (1947), Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951), en bredt anlagt sosial og psykologisk skildring av brytningen mellom lands- og bymiljø og av en ung intellektuell arbeidergutts utvikling i mellomkrigstiden. Trilogien, som han fikk Kritikerprisen for, kom i ny utgave i 1973, og NRK viste i 1979–80 serien Grenseland basert på dette hovedverket i norsk etterkrigslitteratur.

I 1954 kom novellesamlingen Glassveggen, og 1957 romanen Gåten fra år null, en fantasifull og uhyggelig, men kunstnerisk uforløst fremtidsskildring inspirert av frykten for atomkrigen; under de dystre skildringene ligger en tro på menneskenes evne til å overleve og tross alle katastrofer finne frem til en lykkeligere tilværelsesform. I 1963 utkom romanen Femten døgn med Gordona og i 1964 Feider og finter, en samling kåserier og epistler. Nok en fremtidsroman om en bedre verden er Miraklet på Blindern (1966).

Som filmarbeider skrev Evensmo manus til såvidt forskjelligartede filmer som Olav Dalgards arbeiderfilm Lenkene brytes (1938), den norsk-jugoslaviske krigsberetningen Blodveien (1955), ungdomsfilmen Line (1961) etter Axel Jensens roman, og den norsk-sovjetiske co-produksjonen Bare et liv – historien om Fridtjof Nansen (1968). Han var en fremragende filmkronikør og utgav flere bøker om film: Trollspeilet (1955), Det store tivoli (1967), Vold i filmene (1969) og Den nakne sannheten. Sex i filmene (1971).

Inngående kjennskap til Jugoslavia viste han i en bok om dette landet, Østenfor Vest og vestenfor Øst (1956). Videre skrev han Norske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968 (sammen med Alex. Brinchmann, 1968), og Gyldendals jubileumsbok, Gyldendal og gyldendøler (1974). En samling artikler og foredrag, Observasjoner, ble utgitt i 1970; i 1976 kom memoarboken Inn i din tid (årene 1930–46), fulgt av Ut i kulda (1978).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.