Rachilde

Rachilde var en fransk forfatter. Hun var svært produktiv, og skrev mer enn 60 romaner og kortere tekster. På 1880-tallet var hun en del av det mannsdominerte dekadansemiljøet i Paris. Hun hadde kort hår, gikk kledd som en mann, og utfordret samtidens kjønnsoppfatninger med sin forkjærlighet for det androgyne. Samtidig var hennes bøker fulle av kvinneforakt, og hun insisterte senere på at hun ikke var feminist.

Hun fikk sitt litterære gjennombrudd med skandaleromanen Monsieur Vénus (Herr Venus), som ble utgitt i Brussel i 1884. Her forteller hun historien om Raoule de Vénérande, en driftig ung overklassekvinne som forelsker seg i Jacques Silvert, en mann fra arbeiderklassen med feminine trekk og kunstnerambisjoner. De to snur opp ned på samtidens kjønnsroller: Hun blir stadig mer dominerende, mens han underkaster seg hennes vilje, og blir hennes «elskerinne».

Romanen ble straks forbudt, og Rachilde like raskt berømt. I 1889 ble den utgitt i Frankrike, men de mest provoserende delene (som for eksempel slutten, der Raoule lar lage en voksdukke – modellert etter Jacques – som hun kan bruke som seksualobjekt) var da fjernet.

Av andre viktige utgivelser kan nevnes À mort (Til døde, 1886), La Marquise de Sade (1887), La Jongleuse (Sjonglørkvinnen, 1900) og Pourquoi je ne suis pas féministe (Hvorfor jeg ikke er feminist, 1928).

Rachilde holdt en svært populær litterær salong i lokalene til ektemannen Alfred Vallettes tidsskrift Le Mercure de France, og var en sentral figur i det litterære Frankrike i første halvdel av 1900-tallet. Hun var imidlertid meget kritisk til surrealismen, noe som kan forklare at hun nærmest var glemt da hun døde i 1953.