Philip Warren Anderson er en amerikansk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1977.

Anderson var utdannet ved Harvard University og en elev av John van Vleck. Han var professor i Cambridge i 1967–1975, assisterende direktør ved Bell Telephone Laboratories i New Jersey i 1975–1976 og konsultativ direktør samme sted fra 1976. Siden 1975 har han vært professor i fysikk ved Princeton University.

Anderson videreutviklet van Vlecks ideer og forklarte hvordan lokale magnetiske momenter kan opptre i metaller som i ren form er umagnetiske, for eksempel kobber og sølv. Han har også levert vesentlige bidrag til kunnskapen om uordnede systemer. I 1977 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med John van Vleck (USA) og Nevill F. Mott (Storbritannia).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.