Philip Warren Anderson, amerikansk fysiker. Utdannet ved Harvard University, elev av John van Vleck. Professor i Cambridge 1967–75, assisterende direktør ved Bell Telephone Laboratories, New Jersey, 1975–76, konsultativ direktør samme sted fra 1976. Fra 1975 professor i fysikk ved Princeton University. Anderson videreutviklet van Vlecks ideer og forklarte hvordan lokale magnetiske momenter kan opptre i metaller som i ren form er umagnetiske, f.eks. kobber og sølv. Har også levert vesentlige bidrag til kunnskapen om uordnede systemer. Nobelprisen i fysikk 1977 sammen med J. van Vleck (USA) og Nevill F. Mott (Storbritannia).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.