Philip Warren Anderson er en amerikansk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1977.
Anderson var utdannet ved Harvard University og en elev av John van Vleck. Han var professor i Cambridge i 1967–1975, assisterende direktør ved Bell Telephone Laboratories i New Jersey i 1975–1976 og konsultativ direktør samme sted fra 1976. Siden 1975 har han vært professor i fysikk ved Princeton University.
Anderson videreutviklet van Vlecks ideer og forklarte hvordan lokale magnetiske momenter kan opptre i metaller som i ren form er umagnetiske, for eksempel kobber og sølv. Han har også levert vesentlige bidrag til kunnskapen om uordnede systemer. I 1977 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med John van Vleck (USA) og Nevill F. Mott (Storbritannia).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.