Peter Hersleb Birkeland

Peter Hersleb Birkeland var en norsk diplomat.

Birkeland ble cand. jur. i 1906. I årene 1907-1910 arbeidet han som edsvoren og advokatfullmektig. I 1910 begynte han sin diplomatiske karriere som midlertidig sekretær av II klasse i Utenriksdepartamentet. Året etter begynte han som sekretær ved generalkonsulatet i London, og i 1914 ble han legasjonssekretær der. I 1916 gikk han over til privat virksomhet, men i 1918 ble han igjen konstituert som legasjonssekretær ved generalkonsulatet i Washington. Senere var han også i kortere tidsrom tilknyttet legasjonene i London, Berlin og Helsingfors som legasjonsråd. I 1926 ble Birkeland utnevnt til byråchef i Utenriksdepartamentet.

Fra 1929 til 1934 holdt han post som legasjonsråd og senere som chargé d’affaires i Bern. I denne perioden bisto han den norske delegasjonen til Folkeforbundets forsamlingsmøter i Genève som rådgiver eller som vararepresentant. I 1933 representerte han Norge i Folkeforbundets råd. Året etter ble han utnevnt til en nydannet post som Norges faste delegat ved Folkeforbundet. Etter noen måneder ble han likevel flyttet til Hamburg hvor han i årene 1934-1940 fungerte som generalkonsul.

Birkeland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1910. Han var også formann i Den Norske Klub i London i 1924.

Han var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og hadde også flere utenlandske ordener.

Peter Hersleb Birkeland var sønn av høyesterettsassessor Lauritz Birkeland og Augusta Kildal, sønnesønn av biskop Peter Hersleb Graah Birkeland (1807-1896). Han var dattersønn av forretningsmann og industrigründer Peter Wessel Wind Kildal (1814-1882); og nevø av politiker Birger Kildal (1849-1913). Birkeland var gift med Marie Wilhelmine Lorentzen.