Pembroke

Pembroke er engelske adelstitler.

Jarledømmet Pembroke i det sørvestlige Wales ble opprettet i 1138 og gitt til Gilbert de Clare (død cirka 1148). Ved hans sønns død i 1176 ble William Marshall (død 1219) utnevnt til earl of Pembroke. Hans fem sønner var deretter i tur og orden jarler, men alle døde uten barn. Ved den sistes død i 1245 ble jarledømmet inndratt under kronen, og i 1295 ble kong Henrik 3s halvbror William de Valence (død 1296), som var gift med en datterdatter av William Marshall, anerkjent som earl of Pembroke. Deres sønn døde som den siste mann av denne linjen i 1324.

Hans grandnevø Laurence (1320–1348), lord Hastings, ble anerkjent som jarl i 1339, men tittelen døde ut på ny med hans sønnesønn i 1389. Kong Henrik 4s sønn Humphrey (1390–1447) fikk i 1414 titlene duke of Gloucester og earl of Pembroke. Ved hans død gikk titlene i arv til slekten de la Pole, men de ble inndratt igjen i 1450.

I 1452 ble jarledømmet gitt til kong Henrik 6s halvbror, Jasper Tudor (1431–1495), men det ble fratatt ham igjen i 1461. Sir William Herbert (1423–1469) ble i 1468 utnevnt til earl of Pembroke, men hans sønn fikk i 1479 i stedet jarledømmet Huntingdon i bytte for Pembroke, som i 1485 ble gitt tilbake til Jasper Tudor. Han døde barnløs, og dronning Anne Boleyn (1507–1536) ble i 1532 utnevnt til marchioness of Pembroke.

Jarledømmet ble i 1551 gjenopprettet for Sir William Herbert (1506–1570), hvis far var en utenomekteskapelig sønn av Sir William Herbert, den tidligere earl of Pembroke (fra 1468). Tittelen har siden tilhørt hans etterslekt, og siden 1605 er den kombinert med verdigheten som earl of Montgomery.

Nåværende tittelinnehaver er William Alexander Sidney Herbert (født 1978), den attende earl of Pembroke og femtende earl of Montgomery. Han eier slottet Wilton House nær Salisbury, med store kunstsamlinger og et gods på 56 000 dekar.