Paavo Haavikko, finsk forfatter, en av de viktigste fornyere av finsk litteratur, fra 1955 gift med kollegaen Marja-Liisa Vartio. Han arbeidet som redaksjonssjef på forlaget Otava 1967-1983.

Han har blant annet utgitt lyrikksamlingene Synnyinmaa («Fosterjord», 1955), Lehdet lehtiä («Løv er løv», 1958), Talvipalatsi («Vinterpalasset», 1959), Puut, kaikki heidän vihreytensä («Trærne, alt det grønne», 1966).

I 1985 utkom Dikter i Norge, gjendiktet til svensk av Bo Carpelan.

I sine skuespill, som Münchhausen (1958), Vuket («Dukkene», 1960) og Hitlerin sateenvarjo («Hitlers paraply», 2004) har Haavikko skapt sin egen stil, bygd på en særpreget humor som står det absurde teater nær.

Av hans øvrige prosaverker bør blant annet romanene Yksityisiä asioita («Private anliggender», 1960), Vuodet («Årene», 1962), Pahin ja paras («Verst og best», 1996) og novellesamlingen Lasi Claudius Civiliuksen salaliittolaisten pöydällä («Glasset på de bataviske sammensvornes bord», 1964) nevnes.

Haavikko ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Helsingfors i 1969. Han mottok også Aleksis Kivi-priset i 1966 og Svenska Akademiens nordiska pris i 1993.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.