Mouloud Feraoun, algerisk franskspråklig forfatter. Han var en av de første nordafrikanske muslimer som skrev bøker påvirket av moderne europeisk litterær tradisjon. Feraoun kom fra en fattig familie, men takket være stipendier kunne han avlegge lærerskoleeksamen. Han virket som lærer og senere som skoleinspektør i flere områder av Algerie. På begynnelsen av 1950-tallet brevvekslet Feraoun med Albert Camus, og vennskapet med ham ble viktig for Feraouns litterære utvikling.

Feraoun debuterte med den selvbiografiske romanen Le Fils du pauvre (1950, «Den fattige mannens sønn»). Dette er en av de mest leste bøkene skrevet av en forfatter fra Algerie. I senere romaner, som La Terre et le sang (1953, «Jorden og blodet») og Les Chemins qui montent (1957, «Veiene som stiger oppover»), gir han en realistisk skildring av sin hjemtrakt Kabylia og av folket der, berberne. Bøkene hans skildrer også spenningen mellom arabisk-islamsk og kristen, vestlig kultur og viser at han finner verdier i dem begge. Hans Journal, dagboken han skrev mellom 1955 og 1962 og som ble utgitt posthumt, viser hvordan han under borgerkrigen i Algerie arbeidet for å ta vare på sin intellektuelle og ideologiske uavhengighet. Han ble myrdet av OAS (Organisation de l'Armée Secrète) i Alger i 1962, bare få dager før borgerkrigen i landet tok slutt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.