Matrix-argumentet er navnet på en form for skeptisk argumentasjon, som tar utgangspunkt i historien som utspiller seg i action- og science-fiction-filmen the Matrix. I filmen får karakteren Neo, spilt av Keanu Reeves, vite at han er utsatt for en ondsittet, omfattende manipulasjon. Det han hele tiden har antatt at er virkeligheten er bare en kunstig frembragt tilværelse, der hans hjerne og kropp blir manipulert av signalene til en svært avansert datamaskin kalt the Matrix. I realiteten er kroppen hans holdt i en bevisstløs tilstand tilkoblet en slags puppe eller kuvøse. Resten av filmen handler om hvordan Neo blir frigjort fra denne tilstanden og går sammen med en gruppe andre i et forsøk på å gjøre opprør mot Matrix-maskinene.

I erkjennelsesteori blir historien som utspiller seg i filmen brukt som utgangspunkt for en skeptisk hypotese. Spørsmålet er hvordan - hvis i det hele tatt - vi kan utelukke at vi er fanger i en slik Matrix-maskin. Som premiss i et skeptisk argument fungerer Matrix-situasjonen som følger: dersom man ikke kan utelukke at man ligger som fange av en Matrix-maskin, så kan man heller ikke slå fast at man vet noe som seg selv eller virkeligheten. Dersom vi ikke kan utelukke the Matrix, så vet vi følgelig svært lite. Med andre ord, gir Matrix-scenariet opphav til et radikalt skeptisk argument som gir støtte til global skeptisisme.

Matrix-argumentet er å regne som en variant av Rene Descartes´ såkalte ond-demon-argument samt Hilary Putnams hjerne-på-tank-argument.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.