Mathias Stoltenberg, født i Tønsberg, norsk maler; sønn av Carl P. Stoltenberg. Han ble døv allerede som barn, og ble sendt i snekkerlære til København ca. 1816 hvor han ble svenn i 1820. Her lærte han portrettmaling hos Christian A. Lorentzen, likesom han tok sterke inntrykk av Christian A. Jensens portrettstil.

I 1826 vendte han hjem og levde siden som omreisende portrettmaler og snekker. Han nådde i disse årene over hele landet helt opp til Troms. Hans skildring av tidens embetsmenn og borgere er preget av elskverdig følsomhet. Barn og unge kvinner gjengir han med ynde og sjarm, mens han særlig i sine bilder av gamle menn, som prost Vincent St. Bull (1829), sorenskriver Møinichen (1831) og tollkasserer Døderlein (1852), kan gi inntrengende psykologiske tolkninger.

Koloristisk når han i sine beste arbeider, som portrettet av fru Delphin (1844), en skjønnhet, blondhet og renhet i fargen som er et særsyn i tidens norske kunst.

Han var også en fin landskapsmaler. De siste 25 år av sitt liv bodde han i Vang, Hedmark, døde fattig og glemt og ble først gjenoppdaget på Jubileumsutstillingen 1914.

Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier 15 portretter, tre landskaper og Fra et møte i den gamle Stortingssalen i Christiania Kathedralskole (1830–40). Også galleriene i Bergen og Drammen eier landskaper av ham.

  • Grevenor, Henrik: Matthias Stoltenberg : en kunstner mellem to tidsaldre, 1935, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.