Massimo Taparelli D'Azeglio var en italiensk politiker, maler og forfatter.
D'Azeglio var en liberal reformator og patriot. Han ble utvist fra Milano for liberal agitasjon i 1846, støttet pave Pius 9s reformarbeid i Roma og kjempet i 1848 mot Østerrike. I perioden 1849–1952 var han ministerpresident (statsminister) i Sardinia-Piemonte under kong Viktor Emanuel 2. Senere støttet han Camillo di Cavour i arbeidet for å samle Italia.
Som forfatter var D'Azeglio sterkt påvirket av sin svigerfar, dikteren Alessandro Manzoni. D'Azeglio skrev romantisk-historiske romaner som Ettore Fieramosca (1833) og Nicolò de' Lapi (1841), som gav næring til den nasjonale reisningen i Italia. Størst betydning har hans politiske skrifter, samlet i Scritti politici e letterari (1872), og hans memoarer, som ble utgitt posthumt i 1867.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.