Alessandro Manzoni

Faktaboks

Alessandro Manzoni

Alessandro Francesco Tommaso Antonio Manzon

uttale:
mandzˈåni
født:
7. mars 1785, Milano, i hertugdømmet Milano
død:
22. mai 1873, Milano, Italia

Alessandro Manzoni var en italiensk forfatter.

I ungdomsdiktet In morte di Carlo Imbonati (1805) kommer hans opprinnelig rasjonalistiske, antiklerikale og revolusjonære holdning til syne.

Etter en religiøs omvendelse 1810 vendte han seg fra rasjonalisme til katolsk ortodoksi. Inni sacri (1812–1815) er ukonvensjonelle dikt hvor en folkelig religion sees som middel til moralsk og sosial oppreisning. I Pentecoste (1817–22) ser han kirken som forkjemper for ideene om frihet, likhet og rettferd. Hans første tragedie, Carmagnola (1816–20) uttrykker de samme tanker om frihet og rett. Cinque Maggio skrev han ved Napoleons død; diktet er en skildring av et heroisk liv som har de evige mål for øye. Adelchi er en av romantikkens store tragedier, og bæres oppe av en bred historisk visjon. Han utgav også religiøse skrifter, dessuten lingvistiske og kritiske arbeider, blant annet Dell'unità della lingua italiana (1868).

I Promessi Sposi

1821–1823 kom det første utkastet til hans hovedverk I Promessi Sposi under tittelen Fermo e Lucia. Første utgave av I Promessi Sposi kom 1827; Manzonis språklige korreksjon av romanen fortsatte til 1842, da den endelige utgaven kom.

Dette verket har gitt ham ry som en av romantikkens store forfattere. Handlingen er lagt til 1600-tallet og utspilles i Nord-Italia. Romanen bygger på inngående historiske studier og preges av psykologisk skarpsindighet. Ironi og humor veksler med alvor og religiøsitet, og språket er levende og «moderne». Romanen er forankret i romantikken, men peker frem mot den senere realistiske litteratur.

Den kom i norsk oversettelse i 2001 under tittelen Dei trulovade.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg