Malaita, øy i Salomonøyene, landets folkerikeste øy, med anslagsvis 90 000 innbyggere. Befolkningen tilhører en rekke ulike grupper, som malaita, 'are'are, fataleka, kwaio, kwara'ae, langalanga, lau, sa'a og to'aba'ita. De snakker austronesiske språk. Det er betydelige kontraster mellom folkegruppene med hensyn til økologisk tilpasning, religiøs tilknytning, utdanningsnivå og økonomisk posisjon. I det ulendte innlandet finnes små, spredte bosetninger av folk som hovedsakelig lever av svedjebruk og har bevart sin tradisjonelle religion, f.eks. kwaio (kjent etter antropologen Roger M. Keesings arbeid) og 'are'are. Majoriteten av Malaitas befolkning er i dag kristne og holder til i urbane strøk og større landsbyer langs kysten og ved fiskerike laguner (f.eks. lau og langalanga).

Felles for alle gruppene er at de er organisert i avstamningsgrupper som ideelt prioriterer slektskap på farssiden, men som likevel, avhengig av omstendighetene, legger stor vekt på slektskapsbånd på morssiden. Jord- og fiskerettigheter reguleres dermed av innholdet i relasjoner det er vanskelig å få oversikt over; «reglene» er tøyelige. Dette har voldt antropologer en del hodebry, og har gjort det vanskelig for bistandsarbeidere og kapitalsterke investorer å vite hvem man til enhver tid skal forholde seg til, og hvorfor.

Folkegruppene på Malaita hadde lenge ry på seg for å være voldelige, noe som må sees i lys av at mange mennesker ble kidnappet i perioden 1870–1900 og tvunget til slavearbeid på plantasjer i Australia og andre steder i Stillehavet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.