Maja Tsjiburdanidze

Tsjiburdanidze vokste opp i det daværende Sovjetunionen og begynte å spille sjakk som åtteåring. Hun trente med den russiske stormesteren Eduard Gufeld. Som 15-åring ble hun russisk mester for jenter, og hun vant kvinneklassen året etter. Spillestilen kan beskrives som solid, men allikevel aggressiv. Hun var en sentral spiller på Sovjetunionens kvinnelag som dominerte lagturneringene på 1980-tallet, og spilte så på førstebordet for Georgias kvinnelag som tok tre gullmedaljer på 1990-tallet.

Hun ble utnevnt til kvinnelig internasjonal mester i 1974 og kvinnelig stormester i 1977, samme år som hun ble sovjetisk mester for kvinner. Året etter ble hun internasjonal mester. Hun ble stormester i 1984, som andre kvinne gjennom tidene, etter Gaprindasjvili.

Tsjiburdanidze har selv sagt at hun foretrakk å spille i åpne turneringer og at hun ser frem til den dagen det er unødvendig å ha separate kvinneturneringer. På 1980- og 1990-tallet hadde hun flere sterke resultater i åpne turneringer, inkludert flere førsteplasser.

Hun oppnådde sin høyeste rating i januar 2009 med 2516. De siste ratede partienes hennes i langsjakk var i 2011. I 2020 deltok hun i EM i lynsjakk og hurtigsjakk etter en åtte år lang pause fra konkurransesjakk.

Georgia har gjort ære på Tsjiburdanidze flere ganger, blant annet ved å trykke frimerker med bilde av henne på. Hun ble tatt opp i World Chess Hall of Fame i 2014.

I 2016 foreslo Tsjiburdanidze en turneringsform med ulike forhåndsdefinerte startstillinger i hver runde. I motsetning til vanlig sjakk og fischersjakk, der brikkene starter på rad 1, 2, 7 og 8, kan brikkene her starte mer spredt på brettet, som om det er spilt 1-15 trekk av hver farge.

I 2021 var hun en av fire georgiske kvinner portrettert i dokumentaren Glory to the Queen. De andre var Nona Gaprindasjvili, Nana Alexandria, og Nana Ioseliani.

• sjakk
• verdensmestere i sjakk