Luoyang

Luoyang, by i Kina, Henan, en av landets historiske keiserlige hovedsteder, ved Luo He (Luoelven), 25 km sør for utløpet i Huang He, ca. 100 km vest for provinshovedstaden Zhengzhou; 1 043 200 innb. (2002). Stor industriby med produksjon av traktorer o.a. landbruksmaskiner, foredling av bomull som dyrkes i omegnen. Vei- og jernbaneknutepunkt ved den viktige Lunghai-banen.

Byen har mange store templer og gravmæler, bl.a. Pai Ma Sze, 'Den hvite hests tempel', Kinas aller første buddhistiske tempel (58–76 e.Kr.), og Longmengrottene med tusenvis av buddhastatuer som nå er restaurerte og et viktig turistmål, og som står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.

Luoyang ble grunnlagt for over 3000 år siden i området som regnes som fødestedet for den kinesiske sivilisasjonen. Byen var hovedstad for (det østlige) Shou-dynastiet 722–221 f.Kr., (det østlige) Han-dynastiet 25–220, Wei-kongedømmet 220–265, (det vestlige) Jin-dynastiet 265–311, nordlige Wei-dynastiet 493–534 og yngre Tang-dynastiet 923–936.

Industrien ble bygd opp av de kinesiske kommunistene etter 1949, med bl.a. Kinas første traktorfabrikk. Som følge av den storstilte industriutbyggingen økte folketallet fra 171 000 i 1953 til ca. 500 000 i 1957.