Luoyang

Longmengrottene ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste i år 2000.

Ted Wang.

Lisens:

Artikkelstart

Luoyang, by i Kina i provinsen Henan. Luoyang ligger ved Luo-elva, 25 km sør for utløpet i Huang-elva cirka 100 km vest for provinshovedstaden Zhengzhou. Byen har 2 015 000 innbyggere (FN, 2015), og er et vei- og jernbaneknutepunkt ved den viktige Lunghai-banen. Industrien omfatter blant annet produksjon av traktorer og landbruksmaskiner, og foredling av bomull som dyrkes i omegnen.

Faktaboks

Uttale: lwåjaŋ
Også kjent som: Loy-ang

Byen er en av landets historiske keiserlige hovedsteder og har mange store templer og gravmæler, blant annet Baimasi («Den hvite hests tempel»), Kinas aller første buddhistiske tempel (58–76 evt.), og Longmengrottene som med tusenvis av Buddha-statuer står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.

Historie

Luoyang ble grunnlagt for over 3000 år siden i området som regnes som fødestedet for den kinesiske sivilisasjonen. Byen var hovedstad for:

(det østlige) Zhou-dynastiet 722–221 fvt.
(det østlige) Han-dynastiet 25–220
Wei-kongedømmet 220–265
(det vestlige) Jin-dynastiet 265–311
det nordlige Wei-dynastiet 493–534
det yngre Tang-dynastiet 923–936.

Industrien ble bygd opp etter 1949, blant annet med Kinas første traktorfabrikk. Som følge av den storstilte industriutbyggingen økte folketallet fra 171 000 i 1953 til cirka 500 000 i 1957.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

UNESCOs beskrivelse av Longmengrottene

Litteratur

United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kinas geografi

Erik Klepsvik