Dyrepsykologi, studiet av dyrs atferd, blant annet med sikte på å belyse menneskelig atferd (komparativ psykologi). Dyr brukes som forsøksobjekter innen de fleste av psykologiens forskningsområder. Ofte viser resultatene at parallelle atferdsprinsipper gjelder for dyr og mennesker, men det er også blitt påpekt at mennesker og dyr skiller seg fra hverandre på vesentlige måter.

For eksempel har mennesket en lengre avhengighetsperiode (barndom, ungdom) enn noen annen dyreart, et språklig kommunikasjonssystem uten biologisk sidestykke, og en langt mer komplisert samfunnsstruktur enn det som er påvist blant dyr. Man kan dermed ikke uten videre generalisere atferdsobservasjoner fra dyr til mennesker, eller omvendt. Dette betyr at det for flere psykologiske saksforhold gjelder forholdsvis artsspesifikke atferdslover (se etologi).

I tilfeller der det er forsvarlig å trekke slutninger fra dyreforskning til menneskelige forhold, kan det foreligge både etiske og økonomiske grunner til å foretrekke dyr som forsøksobjekter. At dyr har kortere levealder, tillater også at genetiske studier og utviklingsstudier kan gjennomføres raskere enn tilsvarende studier av mennesker. Det er imidlertid viktig å påpeke at kjennskap til dyrs atferd har sin egenverdi, uavhengig av hva den eventuelt kan si om menneskers opplevelser og atferd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.